– Jeg bruker Jodel, og jeg har sett flere jodler av den typen der det står for eksempel «Jeg vil ikke leve mer». Det forteller Vilde Kaspersen Nilsen (22) som er student i Alta.
– Viktig med anonyme tjenester
Føler seg som en helsesøster
– Den ene gangen jeg så det, kommenterte jeg faktisk og spurte: har du lyst til å prate med noen? Og da var det en som svarte: «Kan jeg ringe deg, kan jeg ta kontakt med deg på Snap Chat»?
Så skreiv jeg snapkoden min der slik at den personen kunne ta kontakt med meg. Og i dag har jeg den personen på snap, og han skriver til meg når han har lyst til å snakke om noe. Jeg føler meg som en helsesøster av og til, sier Vilde og ler litt.
– Han har sagt tusen takk for hjelpen og for at jeg orker å høre på han. Jeg har sett flere slike Jodler, men jeg har bare kommentert en gang, forteller Vilde.
– Hva tenker du om at folk bruker Jodel til å legge ut sånne ting, med tanke på at de som svarer på meldingene også er anonyme?
– Jeg tenker stakkars mennesker. De vet jo sikkert om de tilbudene som finnes, men at det enklest å bare skrive inn på Jodel. Altså, man blir ikke sett og ser ikke andres reaksjoner. Det er sikkert mye lettere, sier Vilde ettertenksomt.
Henviser til trygge nettsider
Britt Walseth jobber som helsesøster ved Ungdommens helsestasjon i Alta. Også hun kjenner til det anonyme nettstedet Jodel.
– Man kan jo lure på hvorfor gjør de det på Jodel. Kanskje fordi ingen vet hvem de er, de lodder litt stemningen; hvilken tilbakemelding får jeg på de tankene jeg har, eller de følelsene jeg sitter inne med som er vanskelig, og så vil de ofte få noen tilbakemeldinger, sier Walseth.
– Er det noe du vil råde de til, med tanke på at de som svarer også er anonyme?
– Jeg tenker at i dag det finnes det veldig mange gode chattesteder og nettsteder der de også kan være anonyme. Der kan de henvende seg for å få hjelp og for å få svar hos fagfolk. Og som kanskje kan veilede de til dit hvor de kan få hjelp til akkurat det de spør om, sier Walseth.
– Er Helsesøstertjenesten flink til å gi ut informasjon til ungdom om at det finnes slike nettsteder tilgjengelig for dem?
– De fleste av oss forteller jo om for eksempel om Ung.no som er et nettsted hvor alle kan gå. Der jobber både psykologer, helsesøstre, leger og jordmødre. Der kan du også spørre anonymt og få svar fra en fagperson. På Ung.no ligger det også en link til gode hjelpetjenester, en kjempeoversikt over masse tjenester. Jeg tenker at det er kjempebra om man kan vise ungdom til disse sidene, sier helsesøsteren.
– Hvordan jobber helsesøstertjenesten i Alta opp mot sosiale medier?
– Ungdommens helsestasjon har jo bare en Facebook-side som vi sprer, og der vi skriver når det er åpent. Men vi har ingen side der folk kan stille spørsmål anonymt, men helsesøstrene har alle mail og telefonnummer. Og vi som jobber på ungdomskolene og videregående, vi har telefonnumrene våre tilgjengelig slik at ungdommene når oss om de ønsker det, sier Britt Walseth.
– Det kan være vanskelig form mange unge å ta en telefon eller komme på et kontor. Kunne det være en mulighet å lage en chatteside for ungdommene i Alta?
– Man kan jo gjerne diskutere om man kunne lage et nettsted, men jeg tenker jo også i forhold til anonymitet. Da må vi ha ressurser til å drifte et sånt sted, den må jo være tilgjengelig til alle døgnets tider. Får man til noe ved hjelp av ressurser så skulle det sikkert ikke være helt uaktuelt å ha en plass der barn og unge kan få svar anonymt, sier Walseth.
– Ikke godt nok tilbud
Sofie Bjørnå jobber som utekontakt i Alta. Hun mener at tilgjengeligheten til hjelpetjenestene for barn og unge som trenger noen å dele vanskelige tanker med, ikke er gode nok i Alta i dag.
– Vi vet at i Alta kommune er det lange køer for å komme inn til BUP. Helsesøstrene er ikke mange nok til å kunne være på skolene like mye som de ønsker. Og ungdommens helsestasjon er per dags dato kun åpent fire timer i uka etter skoletid, og utekontakten er kuttet fra to til en stilling. Uten å peke finger i noen retninger, må man jo kunne si at nei, tilbudet for unge som sliter i Alta er ikke godt nok, sier utekontakt Sofie Bjørnå.
– Hvor viktig er det å jobbe på barn og unges premisser for å nå de?
– Når man jobber mot ungdom er det viktig å huske på at når det brenner, så brenner det der og da. Her kommer viktigheten av tilgjengelighet inn. Ungdommenes liv strekker seg mye lengre enn det som skjer fra 8-16, mens de fleste tjenestene er tilgjengelig. I Alta er vi kanskje 6 personer som jobber mot uorganisert ungdom på ettermiddagstid og det er lite, sier Bjørnå.
– Burde Alta gi ungdom muligheten til en anonym chattefunksjon?
– Det nytter uansett ikke at vi voksne setter i gang med masse tiltak og gode intensjoner uten å vite om dette er noe ungdommene ønsker å benytte seg av, de er jo målgruppa. Det viktigste her vil være å spørre ungdommen selv; hva trenger dere? Hvordan kan voksne hjelpe på best mulig måte? Hvordan vil dere ha det?
– Helsesøstrene i Alta henviser til flere nasjonale nettsider der ungdom kan ta kontakt, er det godt nok?
– Vi voksne kommer alltid til å henge etter når det gjelder ungdom og sosiale medier, men det er likevel viktig at vi prøver å være tilgjengelig på ungdommenes plattformer. Nettsider der en kan være anonyme kan hjelpe mange til å stå frem med vanskeligheter i livet, og det er bra. Men for mange kan det også bli for upersonlig å dele sine innerste tanker med en skjerm. Jeg har ikke noe fasitsvar, det som fungerer for noen, fungerer ikke nødvendigvis for alle, sier Bjørnå.