– Nå trenger jeg ikke lenger å ha ørene på stilk, ler billedkunstner og Venstre-politiker Trine Noodt, som er åpen på at hun har nedsatt hørsel og nylig har fått høreapparat.

I rekken av glansbilder og redigerte liv på Facebook kunne man for få dager siden plutselig lese en noe uvanlig og ikke minst ærlig oppdatering:

"Etter mange år med unnskyldninger; av å være en smule distré, ha «mamma-hørsel» som lukker ute mas, bare veldig veldig konsentrert når jeg leser osv osv, fant jeg tilslutt ut at en hørselstest var kanskje lurt".

– Ja, jeg fant ut at det kanskje var greit å være litt ærlig. Hørselstap rammer mange, men fortsatt er det ikke så mange som innrømmer at de hører dårlig og at de har høreapparat, sier Noodt og viser frem den tynne tråden som kommer frem bak øret og fører inn i øregangen, der det ligger en liten plugg.

– Hvorfor er det slik at folk helst ikke vil fortelle det, dersom de har et lite handikap, for å bruke det ordet?

– Det er vel noe med det der: "si meg hører du dårlig eller?" Det henspeiler til hørsel, men også at du er litt treg i oppfattelsen og at du ikke får med deg ting. Og det er jo det man ikke gjør, man får jo ikke med seg ting, nettopp fordi man hører dårlig, sier Noodt.

Selv har hun alltid vært bevisst på at hun en dag kunne få bruk for høreapparat.

– Dette har ligget til familien og farmor fikk høreapparat allerede da hun var 20 år. Hun har alltid vært ærlig på dette og sagt at vi er nødt å få sjekket hørselen vår. Allerede for ni år siden var jeg hos legen og sjekket hørselen, men den gangen fikk jeg beskjed om at det var innenfor normalen. Så da slo jeg meg til ro med det, sier hun.

Følte seg utenfor

Men årene har gått og Trine har etterhvert skjønt at alt ikke lenger er innenfor normalen.

– Særlig i sosiale sammenhenger har jeg merket det. Jeg har eksempelvis ikke fått med meg morsomheter som blir sagt. Kanskje bare bruddstykker. Så hører jeg at de andre ler uten at jeg skjønner hvorfor. Og da kan man nesten ikke spørre etterpå. Det blir en sånn ubekvem følelse av å være utenfor, sier hun.

Det som for alvor fikk henne til å ta affære var en samtale på jobben.

– Jeg satt og pratet med lederen min. Det var bare oss to i rommet og en litt sånn suste ventilasjonslyd. Da hun spurte meg om noe og jeg begynte å svare, så skjønte jeg midt i mitt eget svar at jeg ikke hadde hørt hva hun spurte om. Det vil si jeg hadde hørt noe, også forsøkte jeg å sette sammen bruddtykkene og tolke det hun hadde sagt, til det jeg trodde det måtte være. Men det var jo helt feil, sier hun og skratter.

– Da tenkte jeg: "Trine, nå bestiller du den hørselstesten".

Testen ble bestilt og 49-åringen fikk time hos den ambulerende spesialisten, som konkluderte med at nå var hørselen så dårlig at hun trengte høreapparat.

– Det tok cirka tre måneder. For meg som hadde hørt dårlig i flere år, var ikke tre måneder så mye, men jeg synes jo det er litt dumt at det tar så lang tid for andre, sier hun.

– Koster det noe?

– Nei, selve apparatet er dekket av staten, men batteriene må du betale for selv. Men de brukes ganske fort opp, sier hun og forteller at det ikke noe styr med å ha høreapparat.

– Nei. Jeg tar det av om kvelden, renser det litt og setter det på om morgenen.

– Hvilke rekasjoner fikk du på Facebook-innlegget?

– Masse kjempepositive tilbakemeldinger. Det er en hel klubb der ute som hører dårlig, ler Trine, som er svært glad for at hun nå har fått tilbake hele hørselen.

– Det er nesten så jeg hører for godt, men det handler nok mest om at jeg hadde mistet evnen til å høre endel lyder, som jeg nå hører for fullt. Det handler jo om å kunne ta i bruk hele sanseapparatet ditt. Hjernen din stimuleres via alle sansene og hvis en sans mangler eller er nedsatt, så blir stimulien dårligere. For mitt hverdagsliv har det allerede gitt positive utslag , fastslår Trine.