Anton Dahl, som er nabo til skianlegget på Sattomaras, sier han forstår reinen godt.

– Du og jeg ville også trekke dit hvor det er mat, hvis vi var sultne slik reinen er, sier Anton Dahl.

Søker om gjerding

Vi treffer Dahl på telefon rett før han skal ut og kjøre opp løypa til kveldens skicup. Og til helga arrangeres Kautokeino-rennet. Akkurat nå er reinflokken borte, men det har vært et problem gjennom vinteren så langt at deler av en reinflokk har tatt seg inn på området for skistadion og lysløypa på Sattomaras i Kautokeino.

Løypesjefen i Kautokeino Idrettslag, Kjell Roger Hætta, sier det har vært et problem med rein i løypa i vinter.

– Joda, idrettslaget har vært en del plaget med en flokk rein, enkelte ganger slik at vi ikke har fått kjørt opp løypa, men det er ikke noe vi lager noe stort nummer av, for reinen som kommer hit for å beite den er er i perioder og så er den borte igjen. Så det vi skal vurdere i idrettslaget er om vi kan søke tilskudd hos reindriftsmyndighetene til å gjerde inn hele løypeområdet, sier Hætta.

Han legger til at det ikke tidligere beitet rein på dette området, men at det har vært et problem denne vinteren.

– Vi ønsker å søke gjerdetilskudd som et konfliktforebyggende tiltak og håper på positiv respons fra reindriftskontoret, sier Kjell Roger Hætta, løypesjef i Kautokeino idrettslag.

– De kan søke, men om de får tilskudd er det ikke vi som avgjør, sier Adam Klemet Hætta, underdirektør ved Fylkesmannens reindriftsseksjon i Finnmark.

Hætta viser til at konfliktforebyggende tiltak avgjøres hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

– Vi får sikkert saken til høring, når de søker, sier underdirektøren.

Kom med spaden

Anton Dahl mener det må være et ekstra godt reinbeite akkurat der hvor skiløypa ligger, for reinen kommer igjen og igjen for å spise seg opp.

– Det har vært utrolig mye rein og man kan selvsagt si at de er et brukbart tråkkemannskap, det blir hardtrampet bunn og jeg har hatt flokken rett foran meg flere ganger når jeg har kjørt opp løypa. Vi er et gjeng som har ansvaret en uke i slengen for å kjøre sporene. Det må være kjempebeite der siden reinen kommer tilbake hele tiden. Det er ikke for ingenting de kommer dit, det hadde vel vi gjort hvis vi var sultne også, så det er ikke vanskelig å forstå reinen, sier Dahl. Som skryter av reineierne som eier flokken, de har til og med kommet med spade for å hjelpe å fjerne reinperlene fra løypa.

– Hadde det ikke vært for skiten, så kan man godt si at reinen gjør god jobb som tråkkemannskap, men mange har ulike typer spesialski og hvis det er så mye reinskit i løypa at perlene nesten lager kulelager under skiene, så er det ikke bra, sier Dahl.

Også hundene

Så er det ikke bare enkelt med en flokk rein i nærheten av bygda, for i Kautokeino kryr det også av løshunder. På rømmen i bygda finner man elghunder og en rekke såkalte gatemix-hunder. Disse jager rein så snart de får sjansen og det gjør ikke situasjonen på skistadion enklere.

– Det er klart reinen skal passes på, men det skal også hundene, så hvem sine hunder det er som er løse i bygda til en hver tid, det vet ikke vi, men det er også et problem knyttet til løshunder som jager rein, sier dagens løypekjører, Anton Dahl. Han mener det kan være en løsning å gjerde inn området, men løypa er fire kilometer, så det blir mange stolper og mye netting for å komme seg rundt.

Området hvor lysløypa ligger er såkalt LNF-R-område, så det er ikke slik at det ikke kan være rein i området, selv om verken idrettslaget eller reineierne er komfortable med situasjonen.

Kan få tilskudd

Adam Klemet Hætta, som er underdirektør i reindriftsseksjonen hos Fylkesmannen i Finnmark, tidligere reindriftskontoret for Vest-Finnmark sier idrettslaget bør undersøke hva forskriftene for konfliktforebyggende tiltak sier om et slikt tilfelle som dette i Kautokeino, der rein beiter i skiløypa.

Paragraf 1 forskriften om konfliktforebyggende tiltak er slik:

«Forskriften gjelder tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen part, herunder konflikter mellom reindrift og øvrig landbruk, samt konflikter knyttet til by og rein. Der partene er enige om det, kan det gis tilskudd til bygging av gjerder som verner innmarksareal, kulturbeite, plantefelt, og bebygde områder mot reinbeite.

Under spesielle forhold kan det gis tilskudd også til andre tiltak som vil virke konfliktdempende i forholdet mellom reindrift og annen part.

Det er et vilkår for tilskudd til gjerde at dette blir vedlikeholdt og at det areal som skal vernes blir nyttet til landbruksformål og holdt i hevd.», heter det i forskriften.