BUP Alta skjerper rutinene etter at en 13 år gammel jente som var pasient hos BUP tok sitt eget liv i januar 2017. I planen ligger blant annet at barn som går på medisiner kontrolleres hyppigere og det skal innarbeides en suicidal kriseplan, hvor pasienten blant annet kan ringe direkte til BUP ved selvmordstanker.

Dette kommer frem i et brev datert 29.januar 2018, som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Alta, har sendt til Fylkesmannen i Finnmark.

Fire punkter

Det var etter selvmordet til en 13 år gammel jente fra Alta i januar i fjor, at Fylkesmannen i Finnmark opprettet tilsynssak mot BUP Alta. Tilsynet fastslo at BUP Alta hadde brutt Forsvarlighetskravet i Lov om spesialisthelsetjenester § 2-2 og de listet opp fire konkrete punkter hvor BUP hadde sviktet:

1. Mangelfulle systemer for å sikre nødvendig informasjonsflyt til og mellom personell med behandlingsansvar.

2. Mangelfull koordinering i behandlingsteamet av ansvar for løpende kartlegging og vurderinger av pasientens behov.

3. Mangelfulle rutiner for oppfølging og evaluering av medisinering.

4. Mangelfulle rutiner for oppdaterte suicidalvurderinger.

Når det gjelder den manglende oppfølgingen den 13 år gamle pasienten ved BUP Alta fikk, er det på det rene at jenta gikk på antidepressivene Fluoxitin (30 mg) og Tolvon (10 mg) uten oppfølging før etter åtte uker. Fire uker etter at hun var satt på Tolvon, tok hun sitt eget liv. Nå endrer BUP Alta rutinene for medisinsk oppfølging, etter at Fylkesmannen har bedt om at rutinene forbedres.

En plan

BUP Alta har laget en plan for hvordan de vil gjøre dette. Når det gjelder behandling av depresjon hos barn, skriver BUP blant annet at medikamentell behandling skal gis som tilleggsbehandling til annen metodisk psykoterapi. De skriver også i sin sjekkliste at eventuelle familiære, psykososiale og skolemessige utløsende og vedlikeholdende faktorer, alltid skal sjekkes ut og behandles før medisiner prøves ut. Før medisinsk behandling skal man registrere en rekke ting som blant annet genetisk sårbarhet, barnets helsetilstand fysisk og psykisk, traumer, tap/sorg, konflikter, psykiske problemer/rus i familien, alder, vekt med mer.

Ukentlig oppfølging

BUP Alta har også laget en medisinliste hvor de har satt indikasjon for startdose, maksdose og behandlingstid. Når det gjelder medisinske kontroller er også dette stadfestet. De første fire ukene skal pasientene kontrolleres ukentlig, deretter hver 2. uke inntil 12 uker. BUP understreker også at suicidale tanker, planer eller forsøk alltid skal sjekkes. Eventuelt at det skal etableres en skriftlig suicidal kriseplan.

En slik plan skal journalføres skriftlig i pasientens journal og på mobiltelefon til pasient eller eventuelt foresatte. Planen skal gjelde ved økning av selvmordstanker og skal inneholde informasjon om hvem pasienten kan kontakte (konkrete telefonnummer), hvilke aktiviteter pasienten kan gjøre og hva pasienten kan tenke på.

Sjekke selvmordsfaren hyppigere

Når det gjelder mangelfulle rutiner for oppdaterte suicidalvurderinger, som BUP også fikk kritikk fra Fylkesmannen på, skriver de:

– Ved oppstartsamtale er det rutine for kartlegging av suicidalfare. Det skal deretter gjøres en vurdering ved hver pasientkontakt om suicidvurdering er relevant, og dette journalføres. Rutine på suicidvurdering og dokumentasjon av dette skjerpes ved å innføre følgende:

Mal mtp suicidvurdering i journalnotat, minimum halvårig intern opplæring av suicidvurdering og rutiner for personell med dette ansvar, halvårlig internrevisjon av rutinene på dette, ansvar: leder og spesialister.

Bort med «gule lapper»

Når det gjelder tidligere praksis med digitale «gule lapper», skriver de:

– BUP Alta har endret rutine ved alle henvendelser fra pasienter og pårørende. Beskjeder fra og til pasienten, både internt og eksternt, skal journalføres. Tidligere praksis med «gule lapper» vedrørende pasient til behandler med ikke-planlagt fravær er avviklet.

Videre:

– For å sikre at all pasientinformasjon blir i varetatt ved ikke-planlagt fravær, skal akuttvakt varsles så tidlig som mulig om fraværet. Akuttvakt har som ansvar å gå gjennom timebok til behandler med ikke-planlagt fravær aktuelle fraværsdag. Aktuelle pasienter/pårørende kontaktes av akuttvakt for vurdering av behov for oppfølging i fraværsperioden. Dette koordineres i samarbeid med leder. Ved fravær utover egenmeldingsperiode er det leders ansvar å sørge for at fraværende behandlers pasienter får nødvendig oppfølging og behandling. Der det er pasientansvarlig team tas disse med i vurderingen av pasientenes behov.

Bedre koordinering

Når det gjelder å rette opp i mangelfull koordinering i behandlingsteamet med tanke på ansvar knyttet til løpende kartlegging og vurdering av pasientens behov, skriver BUP:

– Hver pasient har en pasientansvarlig behandler (PAB) som har ansvar for behandlingsplan og koordinering av denne med eventuelle co-terapeuter i pasientansvarlig team. PAT kommer sammen så ofte som det er nødvendig for å evaluere behandlingsplan. Ved endring i behandlingsforløp møtes PAT så snart som mulig for å vurdere denne endringen og drøfte videre behandlingsplan.

BUP Alta avslutter sitt brev med følgende:

– Det interne arbeidet vil fortsette slik at vi sikrer trygg oppfølging av barn som er i behandling ved BUP Alta.

Altaposten har vært i kontakt med enhetsleder ved BUP Alta, Hanne Karin Vang, som har ført brevet i pennen, for å få en kommentar til rutineendringene. Hun har ikke ønsket å svare.