Det mener Geir Liang, leder for Norsk barne- og ungdoms psykiatrisk forening og overlege ved St. Olavs sykehus i Trondheim.
– Alle kan begå feil, men når en dypt tragisk hendelse har funnet sted, så bidrar man til å strø salt i sårene til de etterlatte ved å ikke ta ansvar. Å begå en feil er ille, men å bestå en feil er verre, sier Liang, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke har kjennskap til den aktuelle saken.
Viktig for de etterlatte
BUP Alta har fått kritikk på en rekke punkter fra Fylkesmannen i Finnmark, etter at en 13 år gammel jenta i januar i fjor tok livet sitt, mens hun var i behandling hos BUP Alta. Kritikken fra Fylkesmannen går både på manglende medisinsk oppfølging og manglende selvmordsvurdering.
Liang sier på generelt grunnlag at etikken er uhyre viktig i slike saker.
– Det er så utrolig viktig for de pårørende hvordan man håndterer slike saker i ettertid. Ved å legge seg helt flate og beklage, gjør det sitt til at de etterlatte føler seg litt bedre. De vil aldri få sitt barn tilbake, men det er noe med å ta det ansvaret og vise raushet, ydmykhet og ærlighet. Det at de etterlatte føler at de møter et menneske som tør å være menneskelig, eller en leder som tar ansvar på vegne av virksomheten, det er av uvurdelig betydning, sier psykiateren og overlegen.
I saken med 13-åringen er det konkludert med at BUP Alta har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenestelovens § 2-2. I loven heter det: «Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud».
«Godt nok» er ikke bra
Liang mener at det ikke under noen omstendigheter ved behandling av barn bør etablere seg en praksis hvor ting nærmer seg grensa for forsvarlighet.
– Det å vurdere hva som er forsvarlighetsgrensa er ikke så enkelt å nedfelle, men det som iallefall er viktig, er at man ikke legger seg på et nivå der man står i fare for å bryte denne grensa. Det begynner å smerte når vi nærmer oss grensen til «godt nok». Da begynner det å bli farlig, sier lederen i psykiatriforbundet.
– Hva tenker du om at en sak som dette ikke videresendes til Statens helsetilsyn?
– Statens helsetilsyn er samlokalisert med Fylkesmanenn/Fylkeslegen. Jeg mener det er rutine i slike saker at Statens helsetilsyn kobles inn av Fylkesmannen når Fylkeslegen eller politiet vurderer at det kan være begått et lovbrudd. Jeg ville bli overrasket om et uventet dødsfall i et behandlingsforløp ikke ville bli vurdert av politiet og Statens helsetilsyn, sier Liang.