– Jeg er imponert over hvor raskt fylkeskommunen tok tak i politikernes ønske om å bli omstillingskommune, sier rådmann Kent Valio i Kautokeino.

Kommunestyret bestemte i desember at kommunen må søke om å få status som omstillingskommune. Administrasjonen tok tak i saken med en gang og selv om det å bli omstillingskommune er en omfattende prosess, sier rådmann Kent Valio i Kautokeino at han er svært imponert over hvor fort fylkeskommunen har tatt tak i det.

– Egentlig skal en slik prosess ta cirka to år fra nå, men jeg har inntrykk av at fylkeskommunen forstår at dette haster og at de allerede jobber med det, sier rådmannen.

Ledighet og fattigdom

Han forklarer at Kautokeinos største utfordring er svært høy arbeidsledighet i forhold til resten av fylket. Normalt har Finnmark høy arbeidsledighet i forhold til resten av landet. Ledigheten er kombinert med en manglende sammenheng mellom stillingskrav og arbeidssøkerens kompetanse.

– Vi har ellers et for ensidig næringsliv. Det vi trenger er penger til å fasilitere flere arbeidsplasser og en innsats for å få folk til å ta utdanning. På kort sikt trenger vi økte resssurser på NAV for å sikre folk et verdig liv. I Kautokeino er det dobbelt så mange husholdninger som lever under EUs fattigdomsgrense, som i fylket og landet forøvrig. Og antallet sosialhjelpsmottakere øker. I 2017 måtte sosialbudsjettet økes med 1 million kroner, sier Valio. Som også trekker inn spørsmålet om barnefattigdom, som har vært diskutert av politikerne.

– Prosjekter for bekjempelse av barnefattigdom er naturlig å nevne i samme sammenheng for de betinger kommunale egenandeler, som det er vanskelig å finansiere, og som vi håper på hjelp til, sier han.

Næring i omstilling

Valio forteller at Kautokeino er landets største reindriftskommune med 1.481 personer knyttet til 210 siidaandeler i reindriften, som til sammen eier 79.312 rein.

– I antall personer utgjør reindrifta i Kautokeino 46,5% av den totale reindrifta i Norge, mens antall rein utgjør 37,5%. Det betyr at problemene i reindrifta, med tvangsslakt og folk som må ut av næringen, først og fremst går ut over dem som drifter i Kautokeino.Til sammenlikning ble 700 personer, inkludert familiene, rammet av gruvenedleggelsen i Sør-Varanger og de fikk en krisepakke på 40 millioner kroner. At 1.481 personer i en kommune med 3.000 innbyggere rammes har sannsynligvis enda større konsekvenser, sier rådmannen. Som legger til at tallet på tvangssalg på boliger også er økende i Kautokeino.

– I et overordnet perspektiv er Kautokeino en siste bastion når det gjelder samisk språk og kultur, fordi det står like sterkt her som det norske språk og kultur står i resten av landet. Når det gjelder samisk språk er Kautokeino det eneste området, der samisk er et samfunnsbærende språk og kan brukes på alle samfunnsområder. Om de problemene vi er i, fører til at folk må flytte, så vil det gå ut over samisk språk, sier Kent Valio.

Nå venter han spent på arbeidet i fylkeskommunen, som bidrar til søkeprosessen om å få status som omstillingskommune.