Om noen år kan kanskje traktoren til Vegard Hykkerud kjøre rundt på fjert fra Dagros.
Det er en litt spissformulert, men slettes ikke feil, måte å formulere Alta kommunes nye biogassprosjekt på. Kommunen holder nemlig på å finne ut hvilket potensiale som ligger i å utnytte biogass fra landbruk, havbruk, skogsdrift og kloakken til vanlige husholdninger. Det skal rett og slett begynne å lønne seg å gå på do...
– Ja, vi tenker at ingenting er bedre enn at vi kan bruke gassene til noe nyttig og siden Alta er en stor jordbrukskommune, og Norges fjerde største oppdrettskommune, vil vi utrede hvilke muligheter vi har på dette feltet, sier skogbrukssjef i Alta kommune, Tor Håvard Sund, til Altaposten.
Busser på biogass
Norconsult har fått i oppdrag å utrede biogass-satsingen for kommunen, og i februar er det tenkt at rapporten skal være klar. Da vil konsulentene ha funnet ut hvor mye gass det er mulig å utvinne lokalt, hvilke teknologiske løsninger man trenger, hvor eventuelle anlegg skal ligge, hva det vil koste og ikke minst – hva man kan bruke gassen til.
– Personlig ser jeg for meg at kanskje bussene i Alta kunne kjørt rundt på biogass. Ingenting hadde vært bedre enn at lokal energi blir brukt lokalt, mener skogsbrukssjefen.
Den norske kua har blitt stemplet som miljøversting, fordi landbruket produserer mye biogass gjennom møkka. Det ville gledet bonde Vegard Hykkerud stort om landbruket lokalt kunne bli mer miljøvennlig.
– Det er virkelig på høy tid, sier bonden fra Øvre Alta.
Lite land
Selv har Hykkerud over en årrekke vært interessert i klimaspørsmål, og han mener bøndene har et ansvar for å produsere mest mulig ren mat.
– Når vi ser hvor langt man er kommet i Europa på dette, så er det bra vi endelig gjør noe i Norge også. Selv om vi er et lite land og har mange små bruk, så forskes det på hvordan vi kan utnytte biogassen i norsk landbruk. Jeg er helt sikker på at det finnes teknologiske løsninger som muliggjør dette også i Norge, mener bonden, som fastslår at dette er en vinn-vinn-situasjon.
– Dette er energi som allerede produseres av dyra og som man bare nyttiggjør seg, i stedet for at den skal gå opp i atmosfæren, sier Hykkerud, som ikke ser bort i fra at kjøretøyene på gården i fremtiden kan gå på biogassen fra kyrne hans.
– Hva må til for at biogass-utvinning skal være aktuelt for deg?
– De økonomiske rammebetingelsene må ligge til rette, også må du som bonde ha en driv og et ønske om å drive miljøvennlig. Det er viktig å finne løsninger som fungerer, ikke bare på kort, men også på lang sikt. Ikke minst er det viktig å ikke gjøre det hele for komplisert, slik at nettoen forsvinner i dyre løsninger, sier Hykkerud, som mener statlige støtteordninger må til for å legge om landbruket i klimavennlig retning.
– Spennende
Altaposten har vært i sms-kontakt med bonde Geir Ove Mannsverk i Tverrelvdalen og Jørn Suhr på Aronnes. Begge er positive til biogass-satsingen.
– Jeg kan for lite om det, men det høres spennende ut. Dersom det viser seg at det er mulig å få økonomisk lønnsomhet i det, så er det interessant, sier Mannsverk. Fra Jørn Suhr får vi tommel opp og «veldig positiv» til svar.
Vegard Hykkerud er glad for at landbruket har fått et kritisk søkelys på seg.
– Debatten om kua som miljøversting har helt klart satt fart i omleggingen til mer miljøvennlig drift. Nå er man blitt flinkere til å lage kraftfor som gjør at kua produserer mindre gass, og man er opptatt av at kua spiser mest gress og ikke kraftfor, sier bonden, som har arvet gårdsdrifta etter faren Benjamin, som var den første i Alta som startet med økologisk produserte grønnsaker.
– Uten å fornærme deg, men den gangen ble dere sett på som litt sære? Hva tenker du i dag, når «alle» er opptatt av miljøet?
– Jeg blir ikke fornærmet, men glad for å bli kalt for sær på dette området. Bondestanden har bare godt av å bli røsket litt opp i og man trenger derfor noen foregangsfolk, fastslår Hykkerud.
Fakta om biogass-prosjektet
* Biogass er gassblandinger som blant annet inneholder metan, og som blir dannet ved anaerob nedbryting av organisk materiale, som for eksempel døde plantedeler, matavfall eller husdyrgjødsel.
* Prosjektet i Alta er et ledd i kommunes klimasatsing, hvor kommunen ønsker å gjenbruke biogassen fra landbruk, havbruk, skogsdrift og private husholdninger. Gassen kan eksempelvis brukes som drivstoff i kjøretøy.
* Kommunen har fått 1,2 millioner kroner i statlig støtte til satsing på et mer miljøvennlig samfunn. I tillegg til biogassprosjektet skal kommunen også finne tiltak for å redusere bilbruken, opprette ladepunkter for kommunale tjenestebiler og satse på klimavennlige boligfelt.
* Den statlige støtten til prosjektering fordrer at Alta kommune bidrar med samme beløp. Kartleggingen av biogass-prosjektet koster 300.000 kroner og Alta kommune har fått 150.000 kroner fra miljødirektoratet til prosjektet. Det betyr at de må ut med 150.000 kroner selv.