Å dele ut julestjerne varmer hjertet for både giver og mottaker. Det ble også tilfellet da Altaposten ringte på døra til Solfrid, som hadde bedt uvitende Pia på besøk en liten stund i forveien.
– Jeg blir nesten målløs, sier hun og holder tårene tilbake mens den vakre julestjerna pakket pent inn i cellofan og med sløyfe blir overrakt. Dette hadde jeg ikke ventet meg. Det er så mange andre som fortjener dette, legger hun til med en ydmykhet i stemmen.
Støttespiller
Det har gått et noen år siden Solfrid ble friskmeldt, men minnene om dagen hun kom hjem fra sykehuset sitter fortsatt friskt i minne.
– Pia banket nesten med en gang på døra og ville prate. Det var vinter og dårlig vær, men der var hun. Jeg ble så glad. Det går ikke an å beskrive hva jeg følte da de overrasket meg slik de gjorde, forteller Solfrid og legger til:
– Som du sikkert forstår, så betyr Pia veldig mye for meg. Det er ingen ting vi ikke kan prate om. Jeg har det heller aldri så travelt at jeg ikke har tid, sier hun.
– Hvordan var det å være så nært på noen i en vanskelig tid?
– Vi kjenner hverandre så godt fra før av. Vi jobbet nemlig mange år i kommunen sammen. Det var langt i fra noe problem for meg å komme på besøk for å vite hvordan hun hadde det, svarer hun.
– Her kan man komme når som helst for å prate, legger Pia til.
– Det trenger heller ikke være noe alvorlig vi prater om. Her er det høyt under taket. Vi båre flirer og ler av alt mellom himmel og jord. Samtidig vet jeg at det man prater om her, blir mellom oss, sier Solfrid med et stort smil om munnen.
– En stor ære
Til Altaposten skrev Solfrid at hun gjerne ville gi Pia Altapostens julestjerne fordi hun alltid stiller opp for andre når de trenger det. Enten folk er syke, eller for å glede noen som sliter.
Selv er Pia ydmyk.
– Det er en stor ære at noen setter pris på meg, men det er så mange andre som hadde fortjent den, sier hun.