Har du noen gang vurdert å bli blodgiver? Da må du enten til Hammerfest eller Kirkenes, eventuelt Tromsø.
Vibeke Elvenes har gitt blod siden hun var 18 år gammel, og er det fortsatt.
– Det er en flott samfunnstjeneste. Jeg har gjort det både i Tromsø, og Oslo når jeg var student der. Nå drar jeg til Hammerfest, sier hun, og medgir at det er tungvint å måtte reise til såpass langt for å gi blod.
– Det kunne blitt gjort på en mye enklere måte. Jeg ønsker meg minimum en tappestasjon til blodbank i Alta. Det skriver jeg også på spørreskjemaet hver gang jeg er i Hammerfest for å gi blod, sier hun.
Ferskvare
Det er nemlig slik at blod er ferskvare, slik at blodbankene hele tiden må fylles opp. Ifølge Røde Kors var det ved årsskiftet 2016/2017 i underkant av 100.000 blodgivere, og tallet fortsetter å minke. Det betyr at de som er givere, må tappes flere ganger i året i forhold til andre land Norge kan sammenligne seg med.
– Fagmiljøet sier at antallet blodgivere burde vært 125.000, sier ansvarlig for blodprogrammet i Røde Kors, Tor Ole Bergan.
– Når det er sagt, så klarer Finnmark seg bra, legger han til.
Bergan har også fått med seg den pågående sykehusdebatten i Finnmark.
– Jeg skjønner at det er helt merkelig at Alta ikke skal ha sykehus når det er der det bor flest mennesker, men det blir litt på siden for Røde Kors som kun verver, sier Bergan.
– Er det fare for å gå tomt?
– Hvis er sykehus er i beit, tar de kontakt med andre sykehus i andre helseforetak og får det fløyet inn, beroliger han.
– På tide å tappe blod i Alta igjen
Ikke mulig i Alta
Kommunikasjonsrådgiver ved Finnmarkssykehuset, Andrea Kovanen Sæten, sier til Altaposten at tappestasjon for blod i Alta allerede er utredet.
– Konklusjonen er at dette krever for mange ressurser og gir liten gevinst. Vi undersøkte om blodbanken i UNN og Kirkenes hadde behov for å kjøpe blodprodukter, og det ønsket de ikke, da blodbankene er selvforsynt med blodprodukter.
En annen årsak til at det ikke er mulig i dag å gi blod i Alta, er at for å etablere en tappestasjon, kreves et visst volum tappede poser pr år.
– Omkring 300 poser er et minimum. I forhold til forbruket ved Hammerfest sykehus, vil konsekvensene av å øke beholdningen med 300 poser, at omtrent 200 til 250 poser må kasseres i løpet av året på grunn av holdbarhet
Videre forklarer Kovanen Sæten at Hammerfest sykehus er tilnærmet selvforsynt. Det er kun noen enkelte blodtyper de trenger.
– Sykehuset kunne tatt imot cirka 50-100 ekstra poser i året, men da med spesielle blodtyper. Dette kan være at lageret for en spesiell blodtype må fylles opp.
– Vil også fremheve at det er strenge nasjonale krav i forhold til å drive en tappestasjon og Sosial og helsedirektoratet er godkjenningsmyndighet som følger bestemte kriterier, legger hun til.