Med usedvanlig skarp penn har debattant og samesynser Odd Mathis Hætta hele livet bidratt til den politiske debatten om samer, samesak og samfunnsutvikling. Nå har han samlet et utvalg av sin egne artikler fra perioden 1961 til 1990 i bokform –  og bedyrer at dette er hans siste bokutgivelse. I hver fall så langt. Spennende lesning om man er interessert i stoffområdet. Og mange vil helt sikkert la seg provosere.

Ingen forlot salen

Hensikten med bokutgivelsen beskriver han treffende i forordet, der han slår fast at det allerede 30 år før sametingets etablering foregikk en samepolitisk kulturreisning. De som har levd en stund i Finnmark kjenner trolig godt til uttrykket «Med Samehilsen Hans Hansen», som en av de aktive i det samiske organisasjonslivet undertegnet sine avisinnlegg. Når Hætta har valt å kalle sin bok "Med Samehilsen", er dette neppe utilsiktet.

Artikkelsamlinga som Odd Mathis presenterer spenner vidt, fra timelangt foredrag fremført for 500 tilhørere i studentersamfunnet i Bergen, seinere i Oslo og Trondheim, der han snakker om løsningen av samespørsmålet. Hætta forteller selv til Altaposten at han ikke registrerte en eneste som forlot salen under foredraget i Bergen.

Samegeriljaen

Boka dokumenterer at all samisk kulturreisning og bruk av samisk, ikke bare ble motarbeidet og neglisjert av myndighetene, men også ble politisk forfulgt. Listen over samepolitiske aktører som fikk se "mappa si" hos overvåkningspolitiet er lenger enn lang og uretten begått kan neppe gjøres opp for i ettertid. Selv fikk Hætta rundt 40 dokumenter som overvåkningspolitiet hadde samlet om han - og etterpå fikk han 10.000 kroner i billighetserstatning. De mange avisutklippene Hætta har gjengitt, utpeker ham som «samisk opprørsleder», mistenkt for å lage samisk geriljahær og som «samisk geriljakriger».

Hætta har lang fartstid som debattant og mange maktpersoner har opp gjennom åene latt seg provosere av Hættas meninger. Han var redaktør av avisa Sagat fra 1968 til 1974 til  – og sjef for NRK Sapmi, som den gang het Sameradioen fra 1980 til 1983. Høgskole- og universitetsansatt siden 1974 og fra 1986 som førsteamanuensis. Han har et omfattende forfatterskap bak seg, blant annet en rekke fagbøker om samer, samisk kultur og historie.

Drepende karakteristikker

Hætta skrev i 1978 et åpent brev i avisa Klassekampen, der han tok for seg den betente striden mellom NSR og styret i avisa Sagat og koplingene til Arbeiderpartiet i Øst-Finnmark. Det åpne brevet er sterk kost, for å si det mildt. Med dagens Vær Varsom-plakat i pressen er det ingen selvfølge at Hættas påstander om at han var en ekstremist og den påfølgende analysen av hans motstandere ville ha kommet på trykk. Men som Hætta selv skriver, da myndighetene lot være å besvare henvendelser for å få til politiske møter, kom det ikke engang svar. «Det var den gang og ikke nå», skriver Hætta med et etterfølgende hestespark til dagens samepolitiske elite, som har konsultasjoner med "regjeringen og statsapparatet - og med full dekning av alle utgifter."

Interesserte

Denne boka er en «paperback». Den har illustrasjoner blant annet av plakater signert Arvid Sveen, med tydelig politisk brodd. I tillegg er boka illustrert med en del faksimiler av ulike avisinnlegg. Boka inneholder en detaljert oversikt over Hættas yrkeskarriere, utdanning, fritidsinteresser og utvalgsarbeid, tillitsverv og gjesteforelesninger.

Boka «Med Samehilsen» er et viktig historisk dokument over en tidsperiode som sett med forfatterens øyne betød mye for tilretteleggingen av de samiske institusjoner. Samisk høgskole foreslo Hætta allerede 11 år før den ble en realitet og han mener det første forslaget kun ble møtt med et skuldertrekk.

Et av intervjuene som er gjengitt i boka handler om at samiske barn gikk fem å på skolen før de skjønner hva læreren sier. «Vi leste uten å begripe og lyttet uten å forstå», het det i avisartikkelen.