Til sammenligning får hele Finnmark fylke midler til 5,2 årsverk, 4,9 i Alta, 0,2 i Tana og 0,1 i Porsanger.
Paradokset er at bærumselevene er i landstoppen, mens Finnmark ligger på bunn – selv om årets resultater viser en positiv trend.
Bommet
Med dette som bakgrunn synes lokal- og fylkespolitiker Trine Noodt (V) at eget parti og samarbeidspartnerne har bommet kraftig når friske lærermidler skal fordeles:
– Signalet man sender gjennom denne nye normen er egentlig at de kommunene som har valgt å ikke bruke penger på å få til en god nok lærerdekning, de skal belønnes. Vi ser at de folketette områdene er vinnerne, men det er jo ikke nødvendigvis elevene ved disse skolene som sliter. For all del, det er flott at det kommer friske midler til skolene, men hvorfor i all verden skal man ikke fordele midlene slik at også skolene som sliter får et etterlengtet løft, spør hun.
Bør fordeles annerledes
Noodt mener man må finne en ny innretning på «lærernormen».
– Slik det fremstår nå virker dette høyst urettferdig og svært korttenkt. Man må snu på det og se hva man kan gjøre for å løfte kommunene de man sliter med resultatene. Forrige gang det var snakk om å øke lærertettheten ble fordelingsnøkkelen slik at kun de store skolene skulle tilgodeses. Omtrent alle kommuner i Nord-Norge havnet utenfor. Da gikk man inn, og gjorde grep slik at alle første til fjerdeklasser fikk ta del i styrkingen. Det mener jeg vi bør gjøre nå og, sier hun.
– Samtidig har ditt parti, Venstre, støttet dette?
– Venstre har vært med på å støtte en styrking av lærertettheten, men det var ikke slik vi ønsket det. Krf hadde dette med seg som et krav i forhandlingene, de ønsket et lovfestet tall på hvor mange elever det skal være i en klasse. Tanken er god, men her må man finne en annen innretning – for her er mange som burde vært tilgodesett mer midler til lærerkrefter.