Gir grønt lys til økning av oppdrett i nord

Det nye trafikklyssystemet for oppdretssnæringen er i gang. Hele Nord-Norge lyser grønt og kan forvente seg økning.

GRØNNE OMRÅDER FÅR BELØNNING: Hele Nord-Norge har fått grønt lys og vil få økning i biomasse fra neste år. (Greig Seafood, Nyvoll. Arkiv)  Foto: Vidar Kristensen

ET GRØNT NORD-NORGE: Åtte av tretten soner er grønn, ifølge fiskeriminister Per Sandberg. Dermed vanker det økning i produksjonen for oppdretsselskapene.  Foto: Regjeringen.no

VIL HA ÅPNE MERDER BORT: Miriam Akkouch og MDG vil ha kun lukkede merder. Trafikklyssystemet betyr at næringsinteressene har vunnet fram og at alt annet har tapt  Foto: Hanne Larsen

pluss

De fleste norske fjordene får grønt lys i regjeringens nye trafikklyssystem. Det gjelder også Nord-Norge. Så langt øyet kan se er det ingen hindringer for økning i kapasiteten for oppdrettsselskapene.

Bare to områder har fått rødt lys og det er på Vestlandet. De må forvente krav om reduksjon fra neste år, skriver regjeringen på sin nettside.

– Systemet er ikke nyansert nok. Tre nivåer er ikke nok for å beskrive hele situasjonen, sier leder i Miljøpartiet de Grønne i Alta Miriam Akkouch.

Grønt lys for økning

For de områdene som har fått grønt lys betyr det at man vil få tilbud om økt produksjonskapasitet. Gult lys betyr at man kan fortsette med dagens volum og rødt lys betyr reduksjon av biomasse.

I første halvdel av neste år vil fiskeriminister Per Sandberg foreta tildelingen av den økte kapasiteten. Vekst på eksisterende tillatelser kan muligens tilbys allerede i år, sier Sandberg til Altaposten.

– Veksten skal deles mellom vekst på eksisterende tillatelser og utlysing av nye tillatelser. Først vil etablerte aktører få tilbud om vekst på de tillatelsene de allerede har. Deretter vil resten bli tildelt som nye tillatelser, via auksjon.


Krever at Stortinget tar affære mot trafikklyssystemet

Juridisk betenkning tilsier større krav til miljømessig forsvarlighet.

 

Alta laksefiskeri interessentskap (ALI) synes trafikklys-systemet er en svak ordning.

–  Det burde vært en selvfølge at andre parameter også skulle vært hensyntatt. I områder hvor det allerede er gen-innblanding i villaksen bør det selvfølgelig ikke gis tillatelse til økning av biomassen. Samt i områder med flere sykdomstilfeller burde det heller ikke vært gitt muligheter for økning, sier daglig leder Tor-Erland Nilsen.

Han påpeker at lukkede merder er framtiden og håper oppdretterne i Altafjorden vil bruke tid og ressurser på å jobbe fram løsninger for lukkede anlegg i sjø eller på land.

– Da ville man ikke hatt dagens luse problemer, sykdommer hadde blitt inne i merdene og ikke smittet andre, og man hadde unngått rømninger og uønsket gen-innblanding.

SKEPTISK: Tor-Erland Nilsen i ALI mener man med dette systemet aksepterer at næringen får vokse selv om man påfører omgivelsene betydelige skader.  Foto: Arkiv

Kostnader ved lukket og åpen merde møtes

Og nye undersøkelser viser at produksjonskostnadene i lukket og åpen merde ikke er så ulik. Bendik Fyhn Terjesen i Nofima sier til ilaks.no at det akkurat nå er 23 prosjekter gående som handler om lukket teknologi. Terjesen sier kostnadene ved åpne anlegg blir dyrere for hvert år.

– I 2013 kostet det mellom fem og ti kroner mer å produsere fisk i lukkede merdsystemer, enn i åpne merder i sjø. Samtidig øker kostnadene i tradisjonelle merder år for år grunnet lakselus. Veksten der er større enn det man ser for lukkede anlegg som er i stadig positiv utvikling. Disse kostnadene vil på et tidspunkt møte hverandre.

Fiskeriminister Sandberg mener det ikke er politikerne som bør avgjøre hva som er den beste teknologiske løsningen og at trafikklys-ordningen er teknologinøytral, den ser på effekten på miljøet, ikke hvilken teknologi som brukes. Han medgir at oppdrett av laks og ørret påvirker miljøet på flere måter, men:

– Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og andre tilsynsmyndigheter fører tilsyn med næringa, og de har en verktøykasse med tiltak som de bruker når de må.