I forbindelse med kommunereformen foreslås det nemlig at ansvaret for basishjelpemidler kan overføres til kommunene for å effektivisere og sikre en fremtidsrettet hjelpemiddelformidling. Det betyr at kommunene vil få et større finansieringsansvar og flere oppgaver på hjelpemiddelområdet.
Les svaret fra fra statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet nederst i saken.
– Ideen er at brukeren kommer nærmere på systemet, men det vil ikke si at det blir bedre av den grunn. Vi frykter at tilbudet skal bli svekket når kommunene får et større ansvar, sier Inger Kassig Svenning, som er medlem av regionstyret og vara til sentralstyret i Norges Handikapforbund.
– Blir hjelpemidler en post på kommunebudsjettet, vil vi ikke nødvendigvis få det vi har behov for, men det kommunen har råd til, legger hun til.
Bekymret for de unge
En bekymring som regionkontorleder Kirsti Fosshaug ved Norges Handikapforbund Nord-Norge deler.
– Det hele fører til ganske stor usikkerhet fordi det man tidligere har hatt forankret i folketrygden, blir overført som et ansvar til kommunen. Vi vet noe om kommuneøkonomi, så det er klart at det oppleves som en berettiget frykt.
– Vi er spesielt bekymret for de unge, og deres muligheter til å utdanne seg, stå i jobb og ha at aktivt liv. De er avgjørende å ha riktige hjelpemidler for det å klare seg hjemme. Det er noe med å komme seg opp på morgenen og ut av huset som er grunnleggende for å studere, være yrkesaktiv, delta i kulturlivet og så videre. Det er nøkkelen til at livet og hverdagen skal fungere for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tilføyer hun.
Ønsker ikke endring
Arbeids- og sosialdepartementet sendte i februar rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring» på høring. 248 svar kom inn fra kommuner, organisasjoner, lag og foreninger med et rungende nei. Alta kommune er en av de som stille seg kritiske til forslaget.
– Kommunen er helt avhengig av Hjelpemiddelsentralens bistand i hjelpemiddelsaker, og vi stiller oss derfor svært kritiske til at store ansvarsområder foreslås overført til kommunen. Det kan bli vanskelig å oppnå samme kompetanse i kommunen. Ved å overføre ansvar vil man svekke nødvendig fagkompetanse ved sentralene gi et usikkert tilbud til brukerne. Brukerne vil dessuten få to forvaltningssystem å forholde seg til, et kommunalt og et statlig. Vi mener derfor at retten til hjelpemidler fortsatt må ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar, heter det i høringen.
– Det forteller oss at dette er et forslag som brukerne ikke ønsker. Det forteller oss at dette er et forslag som fagmiljøene ikke anbefaler. Det forteller at dette er et forslag kommunene ikke føler seg bekvemme med å ta. Ergo så er det ingen av de tre instansene som synes dette er et godt forslag. Så hvorfor skal vi endre nåværende hjelpemiddelordning, spør Fosshaug retorisk.
– Det er ikke dermed sagt at den nåværende ordning er perfekt, men bruk heller tid og ressurser på å bedre søknadsrutinger og kvalitetssikre det vi allerede har. Det er tross alt brukerens og kommunenes interesse og fagmiljøenes anbefaling, tilføyer Fosshaug om høringsrunden.
Må informere politikerne
Fosshaug forteller at de har sendt et brev og informasjon om hva forslaget vil gjøre i forhold til brukergruppa til alle stortingspolitikere i Nord-Norge.
– Vi håper at spesielt stortingspolitikerne og tar til seg at både brukerne, Alta kommune, Finnmark fylkeskommune med flere ønsker å opprettholde nåværende hjelpemiddelordning. Ikke tull med hjelpemiddelordningen, avslutter hun.
Hjelpemiddelsaken står i statsbudsjettet for Arbeids-og sosialdepartementet og Saken skal behandles av Arbeids- og sosialkomiteen. Komiteen har frist til 8. desember med å avgi sin innstiling. Innstillingen skal drøftes i plenum 15. desember.
– Utredes grundig
Statssekretær Morten Bakke skriver i en e-post til Altaposten at Departementet har gått gjennom høringsinnspillene, og saken skal nå utredes grundig.
– I det videre arbeidet skal vi finne løsninger som sikrer brukernes rettigheter - dersom deler av ansvaret overføres til kommunene. Det aller viktigste for regjeringen er at brukerne gis tjenester minst på dagens nivå, men helst enda bedre. Her kan jeg ikke være tydelig nok: Brukernes rettigheter skal sikres, uavhengig av hvilken instans som har ansvaret for tildelingen av hjelpemidler.
Samtidig deler regjeringen hjelpemiddelutvalgets vurdering om at det er behov for å gjøre noen justeringer i dagens modell for å møte fremtidens behov. Tilbakemeldinger tyder på at dagens ordning ikke er så brukervennlig som vi ønsker.
Videre at skriver han at for regjeringen er det viktig å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad skal kunne delta i dagligliv, utdanning og arbeidslivet.
– I budsjettet for 2018 bevilger vi derfor 15.3 millioner ekstra, slik at det blir lettere å få tilgang på hjelpemidler.
– Helhetlige tjenester
– Den viktigste grunnen til at regjeringen vurderer å overføre deler av ansvaret for hjelpemiddelpolitikken fra stat til kommune, er at vi tror det kan gi bedre og mer helhetlige tjenester til brukerne. Det er kommunene som i dag i stor grad forvalter ordningen med enkle og høyfrekvente hjelpemidler, men uten at de har finansieringsansvaret. Å gi kommunene et større totalansvar kan bidra til en mer effektiv forvaltning – både i form av reduserte saksbehandlingstider, mindre ressursbruk og redusert byråkrati. Ved å samle ansvaret for enkle hjelpemidler det går mye av hos kommunene, slipper man et ekstra ledd i saksbehandlingen. Hvis kommunene har egne, lett tilgjengelige lagre, blir det lettere for brukerne å prøve ut hjelpemidlene. Det er det brukerne som tjener på, skriver Bakke.