Sagbladet kviner når Jann Heitmann på Eibysaga skjærer malmfurua fra Valseth-gården i Eiby i riktige dimensjoner. Bordkledningen av kjerneved skal kle det nye bygget til Fefo, som reises i Lakselv. Oppdraget som selskapet har fått er det største i bedriftens historie.

Har stått på

«Sagfører» Jann Heitmann, sønnen Rolf Johan og gründeren sjøl Rolf Heitmann kan alle glede seg over det nye oppdraget til familiebedriftem som er lokalisert i svingen nedenfor forsamlingslokalet Vangen i Eiby.

– Det er ikke til å legge skjul på at det er skogbrukssjefen i Alta og Kvænangen, Tor Håved Sund, som har stått på for å heve statusen til Finnmarksfurua. Kanskje får den nå sin renessanse når Fefo har bestilt kledningsbord i malmfuru til sitt nybygg. All furu har malm eller kjerneved i midten og denne har en helt overlegen holdbarhet, skal man tro forskerne, sier Jann Heitmann, som er den som står for saging av den historiske ordren.

Til leveransen som Fefo brukes kun håndsortert tømmer. Jann forteller at rundt 50 prosent av all skogen som hugges er for dårlig til å bli bordkledning, derfor må alt velges ut nøye.

NYTT UTSTYR: Jann Heitmann bruker beina for å operere sagbenken med og det sikrer mot å få fingrene i maskineriet. Foto: Magne Kveseth

Gammelt tømmer

– Tømmeret er hentet fra den gamle eiendommen til Ole Kjeldsberg på det som i sin tid het Valseth-gården og de største trærne der er nok minst 200 år gamle, sier Rolf Heitmann, innom på brakka for å slå av en prat med de aktive utøverne av treforedlingen i Eiby. Rolf sier han en gang felte ei furu litt lenger oppe i Eiby som han kunne telle hele 300 årringer på – og da er kjerneveden mer eller mindre evigvarende.

– Kjerneveden trenger ikke behandling, men hvis man ikke ønsker at det skal bli grått og seende ut som gamle stabbur, så kan man behandle den også. Forskerne skal ha dokumentert nå at malmfuru kun slites med fra tre til seks millimeter på 100 år, så en slik kledning som det Fefo skal ha nå, vil kunne klare seg i 300 år før den er forvitret, sier Rolf.

– Så er det noe med øyet som  ser, noen vil kanskje beise, mens andre bare vil at kledningen skal få samme grå og litt kjedelige overflate som den får med årene, sier Jann Heitmann.

Konkurransen

Det er ikke mange som i dag benytter seg av kjerneved av furu, eller malmfuru som den også kalles. Det er langt flere som benytter seg av sibirsk lerk.

– Her er det arkitektene kommer inn i bildet, for det er mye godt dem som avgjør hvilket uttrykk et nybygg skal ha. For oss nytter det ikke å konkurrere med det store trelasthandlerne, ikke på annet enn kvalitet, for vi vet at malmfuru er minst like råtebestandig som sibirsk lerk. Skogbrukssjefen skal ha ros for all jobben han har gjort opp mot arkitekter og utbyggere for å få dem til å velge furu. Så det er å håpe at nybygget til Fefo blir en vekker for de som skal bygge nytt her i Finnmark. Med den værbestandigheten som malmfurua har, er det bare  å håpe på for vår del at flere velger dette, selv om det er dyrere enn tradisjonell kledning, sier Jann Heitmann.

Han legger til at det er skog nok, hvis folk bare vil ha dette produktet.

ERFARING: Rolf Heitmann sier han bare stabler papirer når han skal bidra til Eiby Sag, men kommer gjerne med gode råd om trevirke også, når det ber nødvendig. Foto: Magne Kveseth

Kortreist verdiskapning

Rolf har god husk om det som er levert.

– Jeg husker jo den første leveransen av villmarkspanel som vi sagde på 80-tallet, det var for å kle huset til Ole Magnus Rapp i Kaiskuru. Den kledningen tror jeg har holdt seg godt, sier Rolf Heitmann, som stadig vekk er med på eiersiden i Eiby Sag AS. Kledningen til det nye Fefo-bygget er ikke villmarkspanel, men firskårne bord av kjerneveden, eller den midterste delen av stokken.

Slik har skogbrukssjef Tor Håvard Sund  karakterisert trevirke av finnmarksfuru fra Eiby Sag AS på Finnmark Treforum sin side på Facebook:

«Lokal trelast av kjerneved av finnmarksfuru er naturlig impregnert, holdbar, miljøvennlig og kortreist. Denne trelasten har gitt 100 prosent lokal verdiskaping fra hogst, framkjøring, transport, sagbruk og ut til lokal kunde».

STIKKER: Her sager Rolf Johan Heitmann stikkingsmaterial som skal brukes i samband med anlegget på 420-kilovoltslinja til Kvænangen. Ellers på sagbruket har Rolf Johan ansvaret for pallesnekringen. Foto: Magne Kveseth