Riksrevisjonen vil verken bekrefte eller avkrefte om de vil følge oppfordringer om å ettergå om Helse Nord har fulgt loven og utredningsinstruksen for det nye planlagte «Nye Hammerfest sykehus».

– Per i dag har vi ingen pågående eller planlagte revisjoner rettet mot beslutningsgrunnlaget for investeringer i sykehussektoren, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen, men legger til:

– Alle tips vi mottar blir vurdert etter vesentlighet og risiko i forbindelse med planlegging og gjennomføring av nye revisjoner.

Bedt om revisjon

Altaposten er kjent med at det fra flere hold er kommet innspill til Riksrevisjonen om å ettergå Helse Nord i forbindelse med planlagte investeringer i et nytt sykehus i Hammerfest til mellom to og tre milliarder kroner.

– All den tid Riksrevisjonen i 2011 kom med sterk kritikk til helseforetakene om dårlig praksis i planlegging av store investeringer, synes jeg det er viktig å gjøre dem oppmerksom på at Oslo Economics har vurdert Helse Nord sine prosesser til å være under enhver kritikk. Slike ting bør Riksrevisjonen sette pris på å få vite, sier Venstres Raymond Londal som har henvendt seg skriftlig til Riksrevisjonen.

Han viser til at Riksrevisjonen er veldig selektiv i hva de velger å bruke tid på. I dette tilfellet mener han det allerede er framkommet ting som bør få dem på banen.

– I dette tilfellet foreligger det en uavhengig vurdering fra et av Norges mest anerkjente firma i samfunnsøkonomiske analyser. Det er en unik og sjelden dokumentasjon. Oslo Economics vurdering av oppsummeringen av beslutningsgrunnlaget fra Helse Nord, er at notatet tydelig viser at viktige og kostnadskrevende beslutninger gjøres på et mangelfullt grunnlag.

Londal peker på at Helse Nord, ifølge OE, har «mangelfulle forståelse for rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser på flere felter, særlig knyttet til forskjellen på samfunnsøkonomiske kostnader og fordelingsvirkninger».

Klare krav

Ekspedisjonssjef  Therese Johnsen i Riksrevisjonen bekrefter at det i helsesektoren – i likhet med øvrig statlig virksomheter –  er stilt krav om at større investeringsbeslutninger skal være tilstrekkelig utredet før beslutninger tas. At prosjektet ikke er ferdig, men fortsatt i planlegging, er ikke til hinder for at Riksrevisjonen kan ettergå Helse Nord i denne saken.

– Riksrevisjonen har mulighet til å undersøke om et beslutningsgrunnlag er godt nok utredet selv om investeringene ikke er gjennomført. Som det vises til, har Riksrevisjonen gjennomført en undersøkelse der blant annet beslutningsgrunnlaget for investeringer i sykehusbygg var tema.

I behandlingen av saken understreket Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite viktigheten av at det utarbeides et presist beslutningsgrunnlag i slike prosesser, jamfør «Innst. 42 S (2011–2012)». I tråd med våre prosedyrer fulgte vi opp saken etter tre år. Saken ble da avsluttet.

I forbindelse med oppfølgingen uttalte departementet blant annet at ordningen med å kvalitetssikre sykehusprosjekter som i 2011 ble etablert som en fireårig prøveordning, er gjort permanent fra 2015, forklarer ekspedisjonssjef Johnsen.

Raymond Londal er imponert over måten Riksrevisjonen har hevet seg over politiske bindinger og framstått som at svært kritisk og uavhengig korrektiv i den offentlige forvaltningen.

– Jeg håper og tror at Riksrevisjonen vil se på saken og bidra til at ingen helseforetak skal synes det er greit å holde på slik Helse Nord har gjort.

Kritikk fra Riksrevisjonen vil gjøre det umulig for Helse Nord å unnlate å ha full utredning av strukturen, kommenterer Raymond Londal.

Dette sier Riksrevisjonen

Rapporten til Riksrevisjonen fra 2011 om manglende utredning før tunge investeringer, «Dokument 3:11 (2010–2011)», er tydelig på kravet til utredning av alternativ. I rapporten heter det:

«Ifølge veileder for tidligfaseplanlegging skal det i konseptfasen gjennomføres analyser av investeringsbehovet og de driftsøkonomiske konsekvensene ved de alternative løsningsforslagene. I likhet med KS-ordningen stilles det krav om at det som et minimum skal utredes to alternativer i tillegg til et nullalternativ. Nullalternativet er situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten endring i offentlige tiltak på det aktuelle området, dvs. dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger.»

«Idéfasen legger grunnlaget for konseptvalget, siden det her besluttes hvilke alternativer som skal være med videre til konseptfasen. Ifølge  veilederen er det helt sentralt å få fram alternative tilnærminger, og bredden i alternativsøket er  viktigere enn dybden. Investeringskostnader og driftsøkonomiske konsekvenser skal også analyseres i idé fasen, men da basert på grovere anslag. Det skal ifølge veilederen først og fremst legges vekt på en systematisk sammenligning av alternativene.»