– Da jeg var fjorten år hadde jeg det tungt. Da ble utekontakten viktig for meg, sier Elisabeth Myrland i ungdomsrådet i Alta.
– Jeg er usikker på hvem jeg hadde vært i dag dersom jeg ikke hadde hatt en utekontakt å snakke med.
Administrasjonen i Alta kommune har foreslått å legge ned utekontakten av økonomiske årsaker. I neste uke skal det behandles i hovedutvalget for oppvekst og kultur.
Fra før har utekontakten blitt redusert med en stilling.
Myrland engasjerer seg i saken fordi hun vet at mange andre har samme behovet som hun selv hadde. Dersom tilbudet ikke videreføres tror hun det blir vanskelig for ungdommene å spørre etter hjelp.
– Har ikke rådtil utekontakten
– Tenk heller langsiktig
– Utekontakten er en nøytral voksenperson som har et stort nettverk. Så hvis man ikke vet hva man trenger så kan de hjelpe med det også. Personlig tror jeg at flere ungdommer vil lukke problemene inni seg og ikke snakke om de vanskelige tingene, sier Myrland.
Å satse på utekontakten betyr at man tenker langsiktig, ifølge Myrland.
– Det skaper bolyst. Prioriter det som er viktig, nemlig ungdommene i kommunen. Hvis utekontakten kuttes, hvor skal vi gå da?
Da kommunen bestemte seg for å opprette utekontakt var det fordi man så at det var en informasjonsglipp mellom voksne og ungdom. Man ønsket å forstå miljøet, og få innsikt, forteller utekontakt Sofie Bjørnå.
– Man ønsket rett og slett å komme nærmere ungdommene. Og det føler jeg at vi bidrar til. Jeg mener mitt arbeid er en indikator på hva som skjer i ungdomsmiljøene. Det er viktig informasjon for politikere, og for samfunnet for øvrig.
– Mange kommer til å miste tilbudet sitt
Bjørnå forteller at ungdommene hun i dag følger opp, kommer til å miste viktig støtte dersom utekontakten legges ned. At mange har behov for hjelp, men ikke er syk nok til å få hjelp fra blant annet barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
– Vi er en viktig ressurs for ungdommene. De lever mest på fritiden og det er viktig at noen er der også. I Alta kommune er det bare fem-seks stykker som jobber med akkurat det. Etter å ha vært i drift i tre år føler jeg at vi virkelig har fått innpass i ungdomsmiljøene. De har fått tillit til oss.
Bjørnå håper politikerne forstår at nedleggelse vil få langsiktige konsekvenser.
– Jeg stoler på at politikerne ser behovet og hvor viktig det er å drive forebyggende arbeid.
Elisabeth Myrland er enig meg Bjørnå og sier det blir lagt merke til når man kutter i tilbudet til ungdom.
– Det føles som det alltid er tilbudet til ungdommer som må kuttes når en kommune har dårlig økonomi. Og de må ikke tro at vi ikke legger merke til det.
I tre år har Alta kommune fått penger fra Fylkesmannen til prosjektet. Tildelingene har forutsatt at Alta kommune har en opptrappingsplan med bruk av egne midler. Derfor er økonomi bakgrunn for forslag om kutt. Fortsettelse av utekontakten innebærer at det fra 2018 og videre i økonomiplanen må tilføres en ramme på kr 600 000 for ett årsverk og kr 1,1 mill for en tjeneste med to årsverk.