Uka etter høstferien startet 22 av elevene fra klasse 10E ved AUSK sammen med to foreldre og to lærere på tur med buss fra Alta til Murmansk. Kun en av elevene hadde tidligere besøkt Helte-byen «Gorod Geroi», som den kalles på russisk. Det var i samband med et idrettsarrangement. Katja Pettersen som er russiskspråklig, var med som en av reiselederne og som en av foreldrene. Den andre forelderen var Pål Arntzen. Lærerne som stilte opp for klassen, var Thomas Åsen og Karl Rune Rubach.

– Elevene sa de ville besøke Murmansk for å lære mer om hvordan det står til i nabolandet. Kanskje den spesielle politiske situasjonen har bidratt til økt interesse for Russland, sier Katja, som selv kom til Alta for over 20 år siden.

Har stått på

Avreisedagen var mandag 9. oktober og denne dagen gikk med til en ren transportetappe med Boreal frem til det gamle hotell Arktika i sentrum av den russiske storbyen, der det vanket middag før rosignalet gikk. Dette hotellet som i dag kalles for Azimut, er nå totalrenovert etter å ha vært stengt flere år på 2000-tallet.

– Jeg mener dette var en flott tur for elevene. De hadde selv tatt initiativ til å besøke Murmansk og vi foreldre stilte opp og hjalp til med gjennomføringen, sier Katja Pettersen.

Elevene har arrangert foreldremiddager, solgt ulike ting for å skaffe penger og klassen har søkt støtte og fått det fra Barentssekretariatet. Elevene hadde allerede høsten 2016 bestemt seg for at de ville til Russland, naboen i øst og de fikk mange fine opplevelser, ble kjent med russisk skole og skaffet seg nye venner. De fikk omvisninger i byen og området rundt, hvor de også besøkte en sameleir. De besøkte også den pensjonerte isbryteren Lenin, som er museum i dag, og de fikk dra på shopping. Av andre severdigheter de besøkte var monumentet over den sunkne ubåten Kursk litt spesielt – og selvfølgelig gjorde elevene det som «alle» som besøker Murmansk må, å se Aljosha, minnesmerket som markerer seieren over nazismen i 1945.

Når de ikke var på skole, eller fartet rundt på sightseeing, fikk elevene tid sammen med sine klassekamerater, sier russiskspråklige Katja Pettersen, mor til Tim, den ene av klassens elever som snakker russisk. Hun forteller at de russiske elevene i en av klassene var svært flinke i engelsk, så kommunikasjonen mellom norske og russiske elever var aldri noe problem.

Ønsket et møte

Elevene i ungdomsskoleklassen hadde før skoleturen et ønske om å treffe jevngamle elever ved en skole i Murmansk. Det lot seg ordne via bekjentskaper.

– Ja, faktisk. Faren til en studievenninne av meg har vært direktør ved en av skolene i Murmansk, så etter at jeg kontaktet henne og hun snakket med faren som nå er pensjonert, fikk vi en avtale med skolen som heter Gymnas nr. 9, forteller Katja. Under besøket ved skolen fikk altaelevene vite mye om det meste av hvordan skolehverdagen er organisert i Russland og de russiske elevene fikk en grundig innføring i hvordan det er å være ungdom i Alta – på skolen og i fritiden. Skolen som altaelevene besøkte har et eget museum, der det er fokus på krigshistorie.

– Våre elever hadde laget film om Alta, om skolen og om hvilke aktiviteter de driver med på fritida si. Det presenterte de for sine verter på Gymnas nr. 9. Og en kanskje litt spesiell opplevelse for elevene var at de spiste på kantina sammen med de russiske elevene – og det var kanskje litt sjokkartet når de fikk servert både suppe og grøt til lunsj, smiler Katja.

– Det var snakk om  at det også ble arrangert landskamp?

– Ja, på en måte kan man si det, for de spilte volleyball mot hverandre og hadde også en rekke andre aktiviteter under besøket på skolen, sier reiselederen.  Som ellers forteller at alle elevene var samlet i en liten pizzarestaurant, Tvoia Italia. De besøkte en sameleir utenfor Murmansk i Loparskaja hvor de fikk omvisning, ble servert laksesuppe og piroger med tyttebær – og hvor Ovlla Mathias fra klassen til og med kunne kommunisere med hun som drev stedet på samisk.

Smeltedigel

Murmansk. eller heltenes by som den ble døpt i 1917, byr på et bredt spekter av alt. Her er nyrike, minstepensjonister, svært mange ulike folkeslag og et moderne Russland bygd på restene av sovjetstaten som kollapset omtrent samtidig med murens fall. Ulikheter til tross. Katja forteller, at da elevene møttes i klasserommet på skolen, gikk det bare kort tid før alle snakket sammen.

– De kommuniserte med hverandre som ungdommer flest, og det var ingen tegn til at landegrensene setter grenser for å kunne samtale – om det aller meste. Vi avsluttet turen før hjemreisen med middag på den finere restauranten Terraza. Murmansk feiret sitt 100-årsjubileum i fjor. Byen er ikke lenger en nedslitt grå masse med bygninger, selv om de også selvsagt finnes, men, nei det er kjøpesentre, restauranter og kafeer i rikt monn sentralt i byen. Jeg vil nesten si, at hvis man vil på en storbytur, så er Murmansk et moderne alternativ til å dra til Levi. For meg som en av reiselederne var det svært interessant å få høre så mye positivt fra elevene om det de hadde opplevd. Og all ære til alle foreldrene som sto på i forkant slik at dette lot seg gjennomføre. For meg var det spennende å bli kjent med klassen, samt bidra til en fin opplevelse i Murmansk, sier Katja, som retter takk til foreldre og lærere, samt Barentssekretariatet for støtte til gjennomføringen av turen.

Noen inntrykk fra turen

Tom Einar Flermoen Paulsen:

– Det var mye mer trafikk og folk enn i Alta, på gatene og på veien. Det var mye forurensing og drift i byen så det var tung luft og det luktet diesel der.

Emil Jensen:

– Straks tåka lettet kunne man se at Murmansk var en ganske stor by, med høye og slitte blokkbygninger og mye trafikk inne i byen. I utkanten av byen så man store piper som pumpet ut store mengder svart røyk.

Reine Eira Isaksen:

– Over hele Murmansk var det mange elektriske busser som hadde lange «antenner» på taket som trakk strøm fra kablene over veien. Bussene kan man kjøre gratis med. Ved havna var det et dusin kranheiser og isbrytere, og hundretusenvis av tonn med kull.

Martin Wirkola:

– Murmansk var en litt spesiell, men flott by. Det eneste var at det var dårlig luft. Litt tøft at det er så nært, men allikevel så annerledes. Mye mer trafikk og mye blokker. Hvis vi hadde bodd i Russland med norsk lønn, ville vi vært millionærer.

Læreren Thomas Åsen:

– Å dra til Murmansk på klassetur var en opplevelse hverken jeg, eller elevene kommer til å glemme. Mange hadde nok gjort seg opp en mening om hvordan Murmansk var på forhånd, de fleste ble positivt overrasket, mens andre fikk noen stereotypier bekreftet. Vi hadde et veldig fint møte med russiske elever. Det tok ikke lang tid før vennskap ble knyttet, og russiske og norske elever hang sammen med hverandre på ettermiddagstid, sier læreren.