Kommunikasjonssjef Ivar Greiner i Finnmarksykehuset sier til Altaposten at det pågår prosess hvor det planlegges hvordan det nye laboratoriumet i Alta skal bli.

Tove Sørli, leder på laboratoriet på Hammerfest sykehus og avdelingsleder på medisinsk avdeling, Bjørn Wembstad svarer på spørsmål som Altaposten har reist rundt problemstillingene knyttet til prøveregimet i Alta. Spørsmål og svar kommer her:

– Systemet er at fra Alta sendes det derfor prøver til både Hammerfest sykehus (det de kan analysere) og UNN. For at Alta skal få et labarorium på nivå med Hammerfest må det til noen noen flere analysemaskiner, og back-up-maskiner? Flere analyser vil kreve økt bemanning.

– Det er ikke et endelig svar på dette, da vi utreder og planlegger for framtiden nå. På Alta nærsykehus vil det analyseres et begrenset antall analyser. Her er analysereportoaret under utredning, og analysemaskiner vurderes ut fra medisinskfaglige behov. Det er foreløpig vurdert at Finnmarkssykehuset skal investere i hematologimaskin som har tilnærmet tilsvarende analyse-repertoar som ved sykehuslaboratoriet.

– Vil foretaket bygge opp et laboratorium i Alta som kan foreta de samme analysene som Hammerfest?

– Nei, det er helt unødvendig og ikke kostnadseffektivt forsvarlig.

– En type analysemaskin som brukes ved prøver som tas i forbindelse med akutt hjertetrøbbel for å diagnostisere, har vært prøvd ut i Alta ved tidligere anledning, men brukes i ikke i dag. Er det aktuelt å sette opp laboratoriet i Alta med denne type analysemaskin for å bedre akuttilbudet?

– Ved mistanke om hjerteinfarkt skal pasienten sendes til sykehus omgående. Da skal man ikke vente på analyser. En slik type analysemaskin som du snakker om vil ikke bedre akuttilbudet. Prøver til hjertemarkører tas ved debut av brystsmerter og etter  3 til 4 timer for å kunne diagnostisere infarkt. Det er sjeldent at den første prøven viser økning av hjertemarkører, det er vanligvis prøve nr. 2 som viser det. Så lenge skal ikke pasienten vente før transport til sykehus.

– Blodbank er slik vi forstår viktig med tanke på akuttilbudet. Er det aktuelt å opprette blodbank i Alta, eventuelt tappestasjon for blod?

– Nei. Alta nærsykehus skal ikke ha et akuttilbud, behovet for blodbank er derfor ikke tilstede. Å opprette tappestasjon i Alta vil være en uforholdsmessig dyr løsning. Det er allerede gjort en utredning om tappestasjon i 2014, Utredning av spesialhelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark.(Sørli og Wembstad viser til utdrag fra utredningen «Laboratoriemedisin», vi gjengir utdraget nederst i denne artikkelen).

– Laboratoriet ved Hammerfest sykehus analyserer rundt 700.000 prøver årlig. Anslagsvis hvor mang av disse kommer fra Alta, og vil et forsterket laboratorium være mer aktuelt etter at det blir 20 sengeplasser ved Alta Nærsykehus?

– Laboratoriet ved Hammerfest sykehus gjorde 740 000 analyser i 2016, hvorav 100 000 var fra primærhelsetjenesten i Alta, som tilsvarer 13 prosent. Analysebehovet for Alta nærsykehus er under utredning og vi har ikke et endelig svar, men det vil ikke være behov for samme repertoar som på sykehuset. Det er kun analyser som det haster å få svar på, som vil bli analysert i Alta.

–  Til slutt; en del av problemene med A-postforsinkelsene som jeg har henvist til overfor skal i Troms være løst ved at det finnes et bud-system som bringer prøvene til laboratoriet de dagene posten ikke fungerer ved forsendelse. Kan Finnmarkssykehuset garantere for en slik ordning i framtiden for Alta?

– Det er et nasjonalt anbud på forsendelse av blodprøver på gang, avgjørelse skal bli tatt slik at ny ordning settes i verk fra 1. januar 2018. Dette gjelder også prøver tatt på fredager. Vi er for øvrig også veldig opptatt av å få orden på forsendelse av blodprøvene fra primærhelsetjenesten.

Her er utdraget fra  utredningen «Laboratoriemedisin», som det ble henvist til i et tidligere spørsmål:

«Blodbanken i Hammerfest tapper rundt 1200 enheter i året. Det kjøpes i tillegg omkring 200 enheter pr. år, halvparten skyldes forhold knyttet til enkeltpasienter og unormalt stort forbruk av blod over kortere perioder. Arbeidsgruppen har undersøkt om blodbankene på UNN og Kirkens sykehus ønsker å inngå en fast avtale om mottak av blod fra tappestasjon i Alta. Dette er ikke ønskelig.

Sykehuset i Hammerfest vil dermed være eneste mottaker av blod som eventuelt tappes i Alta. Sykehuset har ikke behov for mer enn omkring 100 poser i året og ønsker primært blod fra 0-Rh negative givere, men noe A-Rh negativt blod kan også mottas. For å etablere en tappestasjon i Alta kreves det et visst volum, omkring 300 poser er et minimum.

Konsekvensene av å øke beholdningen med 300 poser er at omtrent 200 poser må kasseres i løpet av året på grunn av holdbarhet (5 uker fra tappedato). Siden forbruket av blod er svært varierende og uforutsigbart, er det vanskelig å planlegge tapping slik at lagernivået hele tiden holdes på et konstant nivå.

Oppsummering: Arbeidsgruppen anbefaler ikke pr. i dag at tappestasjon skal opprettes av økonomiske og ressursmessige årsaker.»