Kanskje enda verre er det for Høyres ordfører Steinar Halvorsen og Loppa kommune. For mens ordførerkollega Johan Vasara (Ap) i Kautokeino sannsynligvis kommer ut med et solid plussresultat i 2017-regnskapet, klarte politikerne i Loppa kun å kutte 2,5 av et antatt behov på dobbelte i budsjettet for 2017. Da svir et Statsbudsjett fra Halvorsens partikamerater i regjering ekstra hardt. Overføringene til Loppa strupes, med sine knappe 1000 innbyggere. Loppa-politikerne må ta ned 2018-budsjettet sitt med rundt syv millioner kroner.
– Jeg føler med Loppa. Vi er kanskje i en litt bedre posisjon enn Loppa fordi det vil ha pluss i 2017-regnskapet. Skal vi unngå å havne ut som ROBEK-kommune igjen må vi ta ned 2018-budsjettet med mellom åtte og ti millioner kroner. Når det skjer etter at vi har kuttet stillinger og ikke-lovpålagte oppgaver gjennom flere år for å komme ut av ROBEK og slippe statlig overstyring, har vi ingenting å gå på, sier Vasara.
– Så da ryker siste rest av tilbud til innbyggerne som ikke er lovpålagt?
– Jeg tror dessverre ikke at det holder med det. Vi blir nok nødt til å kutte lovpålagte oppgaver. Da vil i neste omgang Fylkesmannen pålegge oss gjenninføre et nivå som loven tilsier. Men vi har neppe noe valg. Situasjonen er dramatisk.
Straffes beinhardt
Både Kautokeino og Loppa var i en tidlig fase aktuell i en storkommune med Alta. Kautokeino signaliserte tidlig at de på grunn av sin samiske arv og et ansvar for samisk språk og kultur, at en storkommune ikke var aktuelt. Både folket gjennom folkeavstemning og politikerne i Loppa sa nei til storkommunen som var forhandlet fram. I dag møter de en økonomisk virkelighet som nærmest gjør det umulig å overleve som småkommune. Det er en virkelighetsbeskrivelse også Alta-rådmann Bjørn-Atle Hansen deler, etter å ha sett hvordan statsbudsjettet rammer små finnmarkskommuner.
– Statsbudsjettet er ingen overraskelse. Hammerfest og Kvalsund som har sagt ja til å bli én kommune, er vinneren, og alene om å komme ut i et reelt pluss. Småkommunene rammes beinhardt, og Loppa får dessverre svi så det holder for at de takket nei til å gå inn i en storkommune.
– Burde Loppa sagt ja til Alta?
– Det er Loppa kommune best til, og de eneste, som kan gi et godt svar på. Med sammenenslåing ville vi totalt ha fått et langt bedre uttelling på statsbudsjettet. Vi ville til sammen hatt en forutsigbar økonomi og vært sikret langt bedre økonomiske rammer i mange, mange år framover, klargjør Alta-rådmannen.
Ufrivillig småkommune
Hansen har forståelse for at både Kautokeino og Loppa endte opp med å si nei til en ny storkommune. Han tror imidlertid nabokommunene står foran tøffe økonomiske år.
– Det er ingen tvil om at de økonomiske føringene som er lagt fra sentralt hold straffer de små hardt, klargjør han og legger til at både Kautokeino og Loppa av statlige myndigheter ble klassifisert som ufrivillig småkommune, det vil si at det var overveiende argument for å gå inn i framtiden som selvstendig kommune.
– Likevel er det ikke de som kommer dårligst ut. Ser vi på kommuner i sør som har sagt nei til sammenslåing, og samtidig er definert som frivillig småkommune, snakker vi virkelig om økonomisk sulteforing.
Realkutt
Kautokeino-ordføreren snakker om et realkutt på mellom åtte og ti millioner kroner når en har justert i forhold til lønns- og prisvekst.
– For å si det rett ut; statsbudsjettet er et katastrofebudsjett for Kautokeino kommune. Det er nok mye likt over hele linja i Finnmark. Derfor har vi fra Kautokeino anmodet KS Finnmark om å koordinere et utspill mot Stortinget. Målet må være å bedringer for Finnmark når statsbudsjettet vedtas, synser Vasara.
– Burde dere ikke reagert før valget og når kommuneproposisjonen ble behandlet i vår?
– Det er vel først nå vi virkelig ser utslagene. Samtidig ville alle slike innspill før valget blitt avfeid som politikk og polemikk mot regjeringen.
Både i Loppa og Kautokeino er håpet at skjønnsmidlene kan bedre situasjonen noe. Samtidig er det også kutt i denne potten, og troen på at det kommer noen store julegaver fra Fylkesmannen som fordeler pengene er ikke stor.
For Loppas del utgjør et kutt på syv millioner, på et anslått totaltbudsjett på 127 millioner i 2018, nesten ni prosent. For å gi et bilde på situasjonen i Loppa: Tilsvarende kutt i Alta kommune ville utgjort 170 millioner kroner.
– Berger oss
Hva så med storkommunen Alta? Rådmann Bjørn-Atle Hansen er tydelig på at heller ikke Alta har noen grunn til å juble over statsbudsjettet. Først og fremst fordi det freder enkelte skatteobjekt for eiendomsskatt, men også fordi det såkalte Nord-Norge-tilskuddet bygges ned. Innslagspunktet i refusjonssatsene for såkalte tunge brukere (pleietrengende) økes med 50.000 kroner. Det betyr alene flere millioner i økte utgifter på det kommunale budsjettet. Fra i 2018 blir ikke NN-tilskuddet prisjustert, noe som for Alta kommune betyr rundt 4,5 millioner kroner mindre i overføringer. På plusssiden er en nominell økning tilsvarende lønns- og prisstigning, samtidig som mye tyder på at 2017 blir et godt skatteår for landet med fire milliarder mer i skatt. Dermed fordeles det ut 12 - 13 millioner til Alta kommune i ekstra overføringer, men da som kun et engangsbeløp. Normalt skulle Alta fått betalt for vekst gjennom økt innbyggertilskudd. Til tross for mange nye innbyggere blir det ikke mer penger.
– Vi kommer vel alt i alt ut som forventet og omtrent på 2017-nivået i reelle penger fra Staten. Alta kommune har store utfordringer på drifta, og jeg kan allerede nå annonsere at det vil foreslås kutt i tjenestetilbudet som vil smerte. Vi har brutto 1,9 milliarder å rutte med, så vi må ikke miste fokus. Drifta ble i fjor tatt ned med 40 millioner kroner og neste år må vi klare langt mer, klargjør Hansen.
Altas «finansminister» Ole Steinar Østlyngen synes det er sterkt beklagelig at Høyre/Frp-regjeringen har startet jobben med å fjerne NN-tilskuddet.
– Det er definitivt ikke verst for Alta. Med få unntak kan vi si at kommunene i Finnmark har få innbyggere og stor geografi. Det er brutalt at de straffes for dette slik vi nå ser tendenser til. Samtidig blir det utfordrende for storebror Alta å gi innbyggerne samme gode tjenestetilbud vi i dag gjør, klargjør Østlyngen.