Administrasjonen i Alta kommune har over tid gitt uttrykk for at de ønsker en streng praksis i forhold til dispensasjonssaker sett mot vedtatt arealplan. Ikke minst har dette kommet til uttrykk i en rekke fradelingssaker til boligbygging, der politikerne har sagt ja der administrasjonen har stått på nei. I referatet fra ledermøtet går det fram at politisk ledelse nå må møte på teppet til rådmannen og hans administrasjon:
«Disp/delingssaker. Det er en uheldig utvikling innen dette sakskomplekset, og det er behov for et møte med politisk ledelse for å drøfte dette. Rådmannen innkaller til møte».
Svært uheldig
Venstres Trine Noodt (V) reagerer svært sterkt på at administrasjonen gjør krav på å ha definisjonsmakten over hva som er en god eller uheldig politikk.
– Ordfører Monica Nielsen (Ap) bør snarest avklare overfor oss andre politikere og innbyggerne i Alta hvem som styrer kommunen. Er det normal praksis at hun og politisk ledelse blir innkalt til møte med rådmannen og hans medarbeidere for å få styringssignal? I min verden er det motstatt; der er det politikerne som skal gi administrasjonen styringssignal, sier Noodt.
– Har du ingen forståelse for at administrasjonen er frustrert over det nå dispenseres fra en arealplan som skal sikre god styring?
– Nei, jeg har ingen forståelse for at administrasjonen furter over at politikerne gjør det vi skal; nemlig vurderer om er det er overvekt av argument ut fra en helthetlig vurdring for å dispensere. Jeg synes også det er et demokratisk problem dersom rådmannen og politisk ledelse i lukkede møter, der verken media eller opposisjon er tilstede, skal endre praksis. Synes administrasjonen at praksis er uheldig, så lag en sak og legg den fram for ordinær politisk behandling, er kravet fra Noodt.
– Ikke på teppet
Rådmann Bjørn-Atle Hansen er ulykkelig for at referatet fra medlemsmøtet oppfattes som om han innkaller ordfører og politisk ledelse på teppet for å endre en etter administrasjonens oppfatning uheldig utvikling.
– Jeg kan ikke innkalle ordføreren på teppet. Det fungerer ikke sånn, og er det noen som skal på teppet hos noen er det rådmannen som kan risikere å bli innkalt av ordføreren, klargjør Hansen.
– Hva er det da som skjer?
– Administrasjonen bruker uforholdsmessig mye tid på mindre enkeltsaker hvor det søkes om dispensasjon fra arealsaker. Det bekymrer administrasjonen, som vil bruke arbeidskapasiteten på de store og viktige utbyggingssakene som politikerne ønsker å få raskest mulig på bordet. Derfor ønsker vi en solid arealplan der det skal svært mye til for å kunne dispensere. Dette ønsker administrasjonen å diskutere med politisk ledelse, men før vi kan få et sånt måte må jeg avklare om ordføreren ønsker å møte oss.
– Det står i møtereferatet at rådmannen innkaller politisk ledelse til møte?
– Ja, men det er ikke sånn det foregår, eller er ment å foregå. Vi er et redskap for politiskerne, ikke motsatt.
– Vil ha samarbeid
Gruppeleder for Ap, Ole Steinar Østlyngen, forteller at ordførerpartiene ikke fått noen henvendelse fra administrasjonen om møte vedrørende uheldig utvikling med dispansasjoner i arealsaker.
– Men jeg har hørt at det er noe på gang. Om det kommer en slik henvendelse er det ok, for vi ønsker et godt samarbeid med administrasjonen, sier Østlyngen.
Han peker på en rekke boligfelt har stoppet opp i byråkratiet og tatt uforholdsmessig lang tid å få realisert. Det selv om det har vært satt maksimalt politisk trykk for å få fram byggeklare boligareal. Tomtekrisen gjør at politikerne er åpne for å gi flere dispensasjoner.
– Posisjonspartiene ønsker å strekke oss langt for å imøtekomme ønsker fra befolkningen for å sikre bolig til flest mulig. Det selv om heller ikke vi ønsker mange dispensasjonssaker. Der det ikke har vært tungtveiende grunner for å si nei, har vi imidlertid sagt ja. Det har vi fått mange positive tilbakemeldinger på, klargjør Østlyngen og legger til:
– For saker som berører dyrka mark og friområder i sentral-Alta legger vi lista for å dispensere fra aralplanen veldig, veldig høyt . For øvrig ønsker vi å strekke oss langt for å imøtekomme søkerne. Har likevel forståelse for at administrsjonen kan synes det blir mye ekstraarbeid med dispensasjonssøknadene, og at det derfor er svært viktig at vi gjør en grundig jobb i rulleringen av arealplanen som pågår nå. Det vil forebygge framtidige dispensasjonssøknader.
– Bør si ja oftere
Frp og Odd Erling Mikalsen tror både landbruket og byens førstegangsetablerere er tjent med at arealplanen ikke får trumfe sunt bondevett.
– En papirplan må ikke hindre at vi tar søknader om dispensasjon fra aralplanen på alvor. Vi må kunne si ja der det ikke er tungveiende grunner for å si nei. En slik tungtveiende grunn er dersom arealet har verdi for landbruket i framtiden. En Ja-holdning på slike premisser vil øke forståelsen og legitimiteten for å ta vare på landbruksjord i konflikt med større utbyggignssaker, sier Mikalsen. Han vil ha økt politisk trykk på å få realisert boligareal, og da på grunn som ikke har interesse for landbruket.
Frp-politikeren reagerer sterkt på det han nå vurderer som at administrasjonen vil instruere politisk ledelse til å stramme inn på å gi tillatelser på søknader om fradeling av boligtomter.
– Med tanke på den tomtesituasjon vi har i dag, med et boligmarked som ikke fungerer og hvor det omtrent råder unntakstilstand, vil en ytterligere innstramming være svært uheldig. Det motsatte burde vært iverksatt; en liberalisering av fradelingstillatelser i en overgangsfase for å lette på trykket for alle de unge som står i tomtekø, sier Mikalsen.
Han avviser argumentet om tidssløsing i dispensasjonssaker.
– Det tar ikke lengre tid å si ja enn konsekvent nei. Tvert om tar fradelingssakene enormt med ressurser fordi administrasjonen sier nei og sakene havner hos politikere som ser at det burde vært sagt ja med en gang.