Ett år er gått siden Signe Marita Ellingsen fikk komme tilbake til Alta videregående skole. Hun lærer stadig nye ting.
Knallhard jobbing har gitt henne nye begreper og større ordforråd. Signe Marita kan bruke tegn til tale, grafiske symboler og noe verbalspråk.
Hver dag lærer hun noe nytt. Hun lærer også ferdigheter hun har bruk for i hverdagslivet, som å si fra hva hun vil. Målet er å gi Signe Marita størst mulig ballast til å kommunisere med andre i det voksenlivet hun snart skal inn i.
Innerst i de nye trivelige lokalene til avdelinga for spesialpedagogikk på Alta videregående skole finner vi døra med skiltet «Signe Marita». Utviklingshemmede Signe Marita Ellingsen er inne i sitt siste ekstra skoleår.
Hva lærer hun egentlig? spør noen. Vi fikk følge Signe Marita en vanlig skoledag.
– Rød bil. Blå bil. Hvit bil. Mange biler, sier Signe Marita og gjør tegn til tale. Hun ser bildene på dataskjermen, og tar bilde av det hun ser. Hun tar også opp sin egen stemme, og må le når hun spiller det av. Hun setter sammen to og tre ord.
– Nå får hun treffe ungdom på samme alder
Utgangspunkt i interesser
– Undervisninga tar utgangspunkt i det eleven er interessert i. Onsdagene jobber vi med teknologi, forteller lærer Bente Martinsen, og viser oss hvordan de bruker pc, Ipad og smartboard aktivt.
Signe Marita elsker teknologi og biler. Hun har lånt en bok om biler på biblioteket, finner bilene igjen på film og forteller. Hun beskriver fargene og hvor mange det er. Trekker sammen to ord. Både elev og lærer blir veldig glade hver gang hun klarer det.
En times tid senere er det tid for lunsj. Men Signe Marita er slett ikke sulten. Hun vil heller «sitte på data» som så mange andre ungdommer.
Også på kjøkkenet jobber de med kommunikasjon. Vil hun ha et spesielt pålegg, må hun kunne si det.
– Vi øver på å svare ja og nei. Hun skal kunne spørre og si ifra, uttrykke ønsker, forklarer Bente Martinsen.
– Signe Marita kommer til å møte mange mennesker i sitt liv og det er slett ikke alle de som har lært tegn til tale, fastslår Bente Martinsen.
Hemmeligheten
Vi skal avsløre en liten hemmelighet. Den er ikke helt der, men kan bli en realitet. Jenta plukker nemlig bokstaver til bilder på dataskjermen med største iherdighet. Kan dette gå bra? Men k-n-i-v blir plassert helt riktig under bildet av kniven. Det samme gjør f-j-æ-r.
– Kan hun lese?
– Signe Marita husker veldig godt. Hun kan stave mange ord. Hun er faktisk ikke så langt unna å knekke lesekoden. Dersom hun gjør det, vil det åpne seg en helt annen verden for henne, sier Bente Martinsen.
Både elev og lærer har jobbet veldig konsentrert. Det er lett å bli imponert over iherdigheten og gleden, både fra elev og lærer.
En time med dyp konsentrasjon om å lære seg, huske, kommunisere hva man har lært kan være utmattende. Det blir noen friminutter før lunsj.
– Også lunsjen er læring. Signe Marita skal kunne uttrykke hva hun vil, hva hun ønsker å spise og hva hun ikke vil. Hun har medbestemmelse her, og hun skal ha det i fremtiden. Ta egne valg. Det er derfor det er så viktig å gi henne et ordforråd, forklarer Bente.
Mamma om skolen
En vanlig skoledag starter gjerne med morgenstund med mamma. Morgenstell og frokost. Det er andre rutiner her enn på avlastninga.
– Av og til må jeg streve litt for å få henne våken. Men hun er alltid smilende og blid, både når hun legger seg og står opp, forteller Svanhild Ellingsen.
Som mor er det lett å se at datteren trives på skolen.
– Hun springer i full fart inn. Og slik var hun etter sommerferien – tydelig glad over å være tilbake, sier moren om sin kjære datter.
Hun synes datteren har lært mye det ekstra skoleåret.
– Hun forstår mer enn før og har blitt flinkere med pratinga. Man kan si ting til henne, så gjør hun det. Hun er også blitt mer forsiktig med farlige ting, som ute i trafikken, forteller hun.
– Jeg merker tydelig at hun trenger ekstra stimulering. Det får hun på skolen, fastslår Svanhild Ellingsen.
En vanlig dag slutter gjerne med tv eller data, som Signe Marita elsker å holde på med.
– Jeg prøver å få henne i seng i 9-tida, men det er ikke alltid det går. Hun vil gjerne drøye tida litt, forteller Svanhild.
Nå er mammaens største usikkerhet hvordan hverdagene vil bli når skolen er over. Vil hun få voksenopplæring? Vil hun ha engasjerte voksne rundt seg?
Bente M. Martinsen er ny lærer for Signe Marita i år. Også hun gjør seg tanker om fremtiden når jenta avslutter skolegangen til våren.
– Jeg håper å ha bidratt med noe så hun får en bedre hverdag og at hun kommuniserer bedre for hver dag, slår læreren fast.
– Noe jeg brenner for
For Bente M. Martinsen er hver dag en ny mulighet til å lære ungdom som Signe Marita noe nytt.
Ikke bare brenner hun for de enkeltelevene hun jobber med. Bente M. Martinsen brenner for faget, for spesialundervisningen og utviklingen av denne.
– For meg er det viktig at spesialundervisningen er god nok. Jeg er opptatt av innhold i spesialundervisning, og at de elever med kognitive utfordringer, har den samme lærerplan som andre elever, sier Bente M. Martinsen.
– FN har også i sin konvensjon at det å få lov til å uttrykke seg er viktig, sier hun.
Hun nevner spesielt fokuset på de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, som er uthevet i læreplanen. Det er lesing, regning, skriving, muntlige ferdigheter samt digitale ferdigheter, som er kommet inn i senere tid.
– Å ha fokus på de grunnleggende ferdigheter er like viktig for disse elevene som for alle andre, for læring og videre utvikling. De skal bli forstått og kunne uttrykke seg best mulig når de går ut av skolen, mener spesialpedagogen.
De grunnleggende ferdighetene er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv.
Spesialundervisningen i Norge har nylig fått krass kritikk for dårlig innhold og resultater (blant annet gjennom Barneombudets rapport «Uten mål og mening», red. anm). Fagrapporten tar for seg fire av landets fylker; Nordland, Østfold, Oslo- og Akershus og Oppland.
– Inntrykket vi sitter igjen med er at mye av undervisningen er uten mål og mening. Mange av disse barna er kognitivt veldig sterke, men får på ingen måte utnyttet det potensialet de har, sa barneombud Anne Lindboe i et intervju med Aftenposten i 2016 og viste til den kommende rapporten.
Da er det hyggelig å høre om lærere som har et ekstra fokus på spesialundervisning med klare mål.
I de nye trivelige lokalene på Alta videregående skole har lærere, miljøarbeidere og miljøterapeuter godt arbeidsmiljø og kan ta del i hverandres erfaringer og undervisning. Alt ligger godt til rette for god fagutvikling.