Filmskaperen og koreografen har samlet lokale krefter i hjembygda Kautokeino denne uken. Målet er å få spilt inn to filmer som skal være ferdig innspilt over helgen.

To tradisjoner

Filmenes fellesnevner er samiske tradisjoner som nærmest er dødd ut. Den ene handler om samisk åndelig praksis, den andre om ulike måter å sjekke opp damer.

– Vi begynte på mandag og er allerede ferdig med film nummer èn. Den heter «Giitu, giitu» som betyr «takk, takk» på norsk, sier Henriksen.

Nils Henrik Buljo, Anitta Suikkari og Inger Reidun Olsen kler noen av rollene og hovedrollen spilles av ni år gamle Áila Maja Utsi.

– Vi ble ferdig med «Giitu, giitu» i går kveld, en time over planlagt tid, så dette er intensiv jobbing hele døgnet med knallhard deadline, ler Henriksen fornøyd.

Håper å klare oppgaven

«Giitu, giitu» handler om ei jente som for første gang møter en åndelig praksis som kan være noe underlig – nærmest bisarr for henne. Under gudstjenestens sang og bønn går deler av de oppmøte i en transelignende stemning der man takker skaperen høylytt i stor gledesrus, hoppende og klappende. Filmen ble innspilt i kirken i Kautokeino.

– Hvorfor to filmer på ei uke?

– Det handler først og fremst om kostnadseffektivitet, men også om at jeg ville prøve å se om det er mulig å lage to filmer på ei uke. Tiden vil vise om jeg og teamet klarer oppgaven, sier Henriksen spent.

UNG SKUESPILLER: Aila Maja Utsi (9) spiller hovedrollen "Giitu, giitu". Foto: Pressefoto/Aslak Mikal Mienna

Visuelle bevegelser

Fredag startet hun på film nummer to. Den heter «Ribadit» og går i dybden på en samisk tradisjon som sannsynligvis, og kanskje heldigvis, ikke lenger praktiseres. Dette handler nemlig om hvordan menn kan innynde seg hos damer med å dra henne i beltet, for å få henne med seg. Dette er, eller rettere sagt, var, en ganske så brutal måte å kurtisere jenter på, der det noen ganger var flere menn på det samme beltet...

«Ribadit» betyr på norsk «å krangle om noe». Innspillingen skal foregå hele helgen på kulturhuset i Kautokeino.

– Begge er kortfilmer og er dokumentariske i sin form. De skal inneholde mye bevegelse og det visuelle er veldig viktig. Jeg er utdannet koreograf og danser, så bevegelse er noe jeg liker, og jeg ønsker at det skal synes i disse historiene. Målet er å få vist dem på festivaler med mer over nyttår når vi har fått klippet dem ferdig, sier Henriksen som for to år siden var med å det store filmprosjektet 7 Sami Stories hvor man lagde syv samiske filmer på ei uke med ulike regissører.

Til dette prosjektet lagde hun filmen «Sami Boja» som handler om en ung reingjeter.

Egne manus

Hun har selv skrevet manus til begge filmene, og har fått økonomisk støtte av Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Nordnorsk Filmsenter og Norsk Kulturråd.

– Jeg har alltid vært interessert i film. Allerede på ungdomskolen begynte jeg å lage små filmer, sier Henriksen som etter endt opptak over helgen har stått bak fem filmer.