Bryter man ned tallene er det innen matematikk og leseferdigheter de største utfordingene tilsynelatende finnes. Her vil kommunen sette inn tiltak og sikrer lesetrening samt noe de omtaler som «et målrettet arbeid for at flere elever skal gjøre det bedre i regning».
Foreldrene skal også få beskjed om resultatene fra nasjonale prøver, slik at de kan delta i beslutningene rundt det å sette inn ekstra tiltak for sitt barn.
Kartleggingsprøver som viser at noen elever er under en såkalt kritisk grense for leseferdigheter, settes det inn ekstra ressurser for elevene fra høsten 2018, heter det i tilstandsrapporten.
Svake i matte
Den andre utfordringen det pekes på er matematikk. Her har skoleledelsen i Kautokeino som mål å nå opp på fylkesnivå for matematikk på 5. trinn.
Samtidig viser resultatene for 2016/2017 at barneskolen er på vei oppover i matteresultater, med 72 prosent av elevene på mestringsnivå 2.
I rapporten skriver skoleledelsen at barneskolen nå trolig begynner å se resultatet av såkalte delingstimer på småtrinnet i skolen, men at også elevgruppe og klassesammensetning samt barneskolens satsing på utvikling spiller positivt inn på resultatet.
Likevel:
– Det er fortsatt for mange elever som bare greier å løse oppgaver på det letteste nivået. 12,5 prosent av våre elever greier oppgaver på det øverste nivået, mot 25,2 prosent nasjonalt, heter det i tilstandsrapporten.
Gode i engelsk
Men om elevene henger litt etter i matte, står det bra til med engelskkunnskapene. Elevene i 5. klasse har 13,4 prosent flere som ligger på nivå 3 sammenlignet med snittet.
Årsaken til dette positive avviket er ikke slått fast bombastisk, men rapporten antyder at avgjørende faktorer kan være tospråklighet, godt kvalifiserte lærere og det utviklingsarbeidet som skolen har gjort gjennom prosjektet «Vurdering for læring». Elevenes bruk av internett kan også være en avgjørende faktor for elevenes språkkunnskap i engelsk, som er markert bedret.
Skoleledelsen konkluderer med at resultatene her er svært gledelige.
Standpunktkarakteren i norsk er på landsgjennomsnittet med 3,8 for elevene i Kautokeino, mens fylket har 3,7. Standpunktkarakteren i skriftlig engelsk hos Kauto-elevene (3,9) ligger over gjennomsnittet på fylkesnivå (3,7). Landsgjennomsnittet er 3,9.
Eget mobbeavsnitt
I tilstandsrapporten er også mobbing viet godt med plass.
– I Kautokeinoskolene skal vi ha et kontinuerlig fokus på mobbing, heter det.
– Nye medier har gitt mobberne nye arenaer: MMS, SMS, blogger, sosiale medier osv brukes nå flittig. Konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er sterkt belastende og kan blant annet føre til store problem med depresjon, angst og lav selvfølelse, heter det.
I Kautokeino er mobbing mer utbredt i grunnskolen enn i ungdomsskolen, målt opp mot fylkes- og landsgjennomsnittet.
– Dette er et område som det er svært viktig å følge tett opp, konkluderer kommunen.
– Tør innrømme at skolen må bli bedre
Enhetsleder for kultur og oppvekst i Kautokeino, Bodil Utsi Vars, ber politikerne sikre nok ressurser til skolen i Kautokeino for å gjøre den enda bedre.
Politikeroppgaver
Rapporten skal først til formannskapet før den blir lagt fram for kommunestyret den 12. oktober. Enhetslederen håper politikerne vil se på ulike tiltak som kan gjøre elevene bedre, og sikre at færre elever dropper ut av videregående skole etter grunnskolen.
– Vi jobber hele tiden for å få en så god skole som mulig, men vil gjerne få vite hva politikerne kan spille inn av forslag til å gi elevene en enda bedre utdanning og sikre at flere fullfører. Vi har hatt mange som har droppet ut fra videregående skole. Grunnskolen har mye bra, men det er mye vi enda kan bli bedre på, sier Utsi Vars.
Mange får spesial-undervisning
Hun peker blant annet på at kommunen har en veldig høy andel spesialundervisning.
– Alle våre lærere tenker hver dag på hvordan de kan tilpasse undervisningen for de barna som ikke takler skolehverdagen så bra. Vi vet at en god mestringsfølelse blant elevene og et ønske om å lære mer gir resultater. Eksempelvis i matematikk, der er det nå en liten fremgang.
– Vi er veldig godt fornøyde med at vi er med i Utdanningsdirektoratets opplegg for veiledningskorps i skolen. Videre er vi helt sikre på at vi har en god kompetanse og dyktige lærere med videreutdanning i Kautokeino, sier enhetslederen.
Hun slår fast at det ikke er lærerkreftene det skorter på, men mange faktorer har ført til at ikke alle får en god nok skolegang.
– Det tør vi å innrømme, så må bare politikerne sikre oss så vi vet hva vi skal gjøre annerledes, sier enhetslederen.
