Ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten forteller at trakassering av journalister er uakseptabelt og at trusler som oppleves som reelle blir anmeldt.
– I dette tilfellet ble politiet kontaktet, samtidig som vi hadde dialog med foreldrene, sier Lund.
Han vil for alt i verden unngå at åpenhet og journalistisk virksomhet blir møtt på denne måten:
– Er det min feil om jeg blir seksuelt trakassert av mine intervjuobjekter?
Flere anmelder trakassering
I fjor mottok politiet 1.503 anmeldelser om seksuelt krenkende atferd – dobbelt så mye som i 2007.
Å oppleve hendelser som faller under definisjonen «seksuell trakassering» er ikke uvanlig. I mars 2016 ble det lagt fram en rapport av NTNU om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring, som inneholder studier fra 2007 til 2015. I en studie fra 2007 om Vold og overgrep mot barn og unge oppga 23 prosent av jentene og 8 prosent av guttene at de hadde blitt utsatt for uønskede seksuelle hendelser (fysisk trakassering) etter fylte 13 år.
Akkurat disse resultatene er ti år gamle, men det er ingen grunn til å tro at seksuelt krenkende atferd har opphørt.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin tabell over anmeldte lovbrudd viser tvert imot på at det har vært en økning.
I 2007 ble det anmeldt 820 lovbrudd på seksuelt krenkende atferd. Etter straffelovreformen ble det i 2015 rapportert inn 1037 anmeldelser, og i året etterpå ble det 1503 anmeldelser.
– Det kan selvfølgelig tenkes at det også er mørketall, men det går det ikke an å gjøre anslag på, forteller kriminolog og førstekonsulent for ofre for anmeldte lovbrudd i SSB, Robin Drager.
– Det finnes på en måte ingen uniform forståelse for hvordan vold og trakassering defineres, så antall anmeldelser avhenger mye på hvordan ofre definerer hva som har skjedd, poengterer han.
Vanlig å se på egen atferd
Det er helt normalt å spørre seg om man selv kunne gjort noe for å unngå seksuelle tilnærminger. Det sier endringscoach og psykiatrisk sykepleier Line Ottem.
– Vi er eksperter til å tvile på oss selv, men det er som regel den umiddelbare tanken og følelsen du får idet noe skjer, som gjelder. Hvis du begynner å tvile på disse, for det starter vi fort med å gjøre i slike situasjoner, så snakk med noen som kan «fastholde» dine tanker og grenser.
– Vi er alle individer og har individuelle grenser, men du kjenner alltid hva som er riktig for deg. Disse grensene er det viktig at du holder på, og at du ikke lar noen andre overskride dem.
Men selv det er vanlig å tenke slik, er det ikke nødvendigvis verken bra eller riktig.
– Trakassering er virkelig ikke greit, uansett om det skjer på fest eller på jobb, på kvelden eller midt på dagen, understreker diakon i Alta Menighet, Margit Djuve Edland.
– I dagens samfunn bør gutter og jenter få gå i hva de vil uten å bli trakassert. Men det er likevel greit ta visse forholdsregler, slik at du kler deg litt etter hvor og hva du skal. Du kler deg for eksempel annerledes om du skal på fest enn om du skal i begravelse, sier Edland, før hun avslutter:
– Samfunnet trenger mennesker som smiler og er hyggelige, så man skal absolutt ikke tenke at man må slutte med det i frykt for å bli trakassert. Om det oppstår ubehagelige situasjoner er det heller viktig at du sier ifra om at dette ikke er greit. I trakasseringssakene er det som oftest overgriperen det er noe galt med, ikke offeret, mener hun.