Fem oppegående og gode sykehus i Sverige på samme pasientgrunnlag som i Troms/Finnmark. Selv med et tredje akuttsykehus i Finnmark, opprettet i Alta, ville ikke sykehusene komme tettere i Troms/Finnmark enn i Norrbotten län. Svenskene klarer det politikere fra Ap, SV og Høyre hevder er umulig; å skaffe fagfolk og ressurser til å ha sykehus tett på folk. To av akuttsykehusene, Gällivare og Kiruna, ligger med bare 12 mils avstand.
– Vi i Kiruna har akuttsykehus, men det er stor frustrasjon hos innbyggerne fordi våre kvinner må dra til Gällivarre for å føde. Statistikken viser at av samtlige fødsler ved BB och förlossning-avdelingen (fødeavdelingen) ved sykehuset i Gällivare er 50 prosent av de fødende hjemmehørende i Kiruna, sier 2. viseordførende i Kiriuna, Stefan Sydberg (Moderaterna).
Veldig likt
En svært erfaren legespesialist, med langvarig praksis av legeyrket og mange år med administrativ jobb innen helseorganisering, har sett nærmere på sykehusstrukturen i Norrbotten län sammenlignet med den nye regionen i nord, Troms/Finnmark.
– Data jeg har hentet ut fra statistikker og offentlig tilgjengelig databaser viser at Norbotten kontra Troms/Finnmark er nærmest helt like når det gjelder folketall og areal. Befolkningsmønsteret er heller ikke ulikt. Sykehusstrukturen skiller seg ut med at ved at det er fem sykehus i Norrbotten mot fire i Troms/Finnmark. I Norbotten er sykehuset i Luleå å sammenligne med UNN i Tromsø, det i Piteå å sammenligne med Harstad. Så har Norbotten tre mindre akuttsykehus i Kiruna, Gällivarre og Kalix mot våre to i Hammerfest og Kirkenes, forklarer altavennen og legen som av ulike grunner ikke vil ha navnet i avisen, før han legger til:
– Når det brukes argument om at fagmiljø og rekruttering ikke vil tåle et tredje sykehus i Finnmark, altså et nytt akuttsykehus i Alta, har det ikke hold i erfaringene fra Norbotten. Dette synes å være bra sykehus som alle takler rekrutteringsutfordringene og gir gode tilbud.
God rekruttering
Tilbake til politikeren som er nummer tre i det politiske hierarkiet i Kiruna, en kommune på Alta størrelse med i overkant av 23.000 innbyggere. Kiruna styres av noe så uvanlig som et samarbeid mellom Socialdemokraterna som har ordføreren, Venstrepartiet som har varaordføreren og Moderaterna som har andre varaordfører. Stefan Sydberg vedgår at han ikke er objektiv i saken om sykehusstrukturen i Norbotten, men er klar på at han ikke er noen fanatiker. Han er opptatt av at Kiruna, som har fødende på nær nøyaktig samme nivå som Alta, må reise til nabokommunen for å føde.
– Jeg skjønner at vi ikke kan ha fem sykehus som alle har fødeavdeling, og at kvalitet og sikkerhet øker med antall fødsler. Det vi i Kiruna har liten forståelse for er at så lenge vi har nærmere 300 fødsler årlig, så må disse 12 mil av gårde til Gällivarre og fødeavdelingen der. Vi er glad for å ha akuttsykehus, men krever fødeavdeling.
– Men dere har svært god vei mellom Kiruna og Gällivarre, en vei som aldri er stengt?
– Ja, men å si at veien alltid er åpen stemmer ikke. Den er veldig sterkt trafikkert av tungtransport og det har hendt ulykker hvor veien har vært stengt over en lengre periode. Men stengt vei er normalt ikke et problem, og vi har i tillegg ambulansehelikopter som brukes mellom sykehusene i Norbotten.
– Klarer sykehusene i Gällivarre og Kiruna og rekruttere fagfolk?
– Ved sykehuset i Gällivarre er det nok tendenser til vikarstafett. Til tross for at Kiruna er et langt mindre akuttsykehus og uten fødeavdeling ser vi at vi tiltrekker oss god kompetanse, og at det etablerer seg leger og spesialister i vår kommune. Generelt sett klarer de minste sykehusene rekrutteringen overraskende bra, understreker Stefan Sydberg.
Utredning
Sykehusstrukturen i Norbotten ble rundt 2000 lagt om etter en lengre prosess og en omfattende debatt. Moderatenes varaordfører i Kiruna synes det er underlig dersom man i Norge ikke gjør grundige faglige utredninger av sykehusstrukturen i form av ulike alternativ.
– Da fødeavdelingen i Kiruna ble lagt ned i 2001 og sentralisert til Gällivarre var jeg ikke politisk aktiv, jeg bodde faktisk ikke i Kiruna, så jeg vet ikke hvor grundig utredningene var. Men jeg forutsetter at alle alternativ var grundig utredet, og dersom politikere lokalt i Norge avviser en faglig utredning før det skal investeres milliardbeløp i sykehusstrukturen, er det vanskelig å forstå. Er det virkelig politikere som ikke ønsker et best mulig beslutningsgrunnlag? spør Sydberg.
--------------------
FAKTA - DATA FRA SAMMENLIGNINGEN
FAKTA
De tre sykehusene i Norrbotten utenfor befolkningssenteret ved kyststripen:
Gällivare sjukhus
Gällivare sykehus er er ett forsterket «länsdelssjukhus» för Malmfälten. I pasientområdet inngår fem kommuner: Gällivare, Kiruna, Jokkmokk og Pajala. Sykhuset har 100 pasientplasser og rundt 700 ansatte.
Kiruna sjukhus
Kiruna sjukhus er Sveriges nordligaste sykehus. Pasientområdet er Kiruna kommun. Sykehuset har 45 pasientplasser og rundt 500 ansatte.
Kalix sjukehus
I pasientområdet inngår Kalix, Haparanda, Övertorneå og Överkalix kommuner. Sykehuset har 60 pasientplasser og 400 ansatte.
Areal:
Norrbotten län: 98 911 kvadratkilometer (22% av Sverige)
Finnmark + Troms: (48 618 + 25 877) 74 495 kvadratkilometer (19% av Norge)
Innbyggere:
Norrbotten län: 250 525
Finnmark + Troms fylke (76 149 + 165 632): 241 781
Antall akuttsykehus:
Norrbotten län: (Kiruna, Gällivare, Kalix, Piteå og Sunderbyn (Luleå) 5
Finnmark + Troms fylke: (Kirkenes, Hammerfest, UNN, Harstad sh) 4
Innbyggertall i sykehuskommunene:
Kiruna: 23 210
Gällivare: 17 933
Kalix: 16 246
Piteå: 41 916
Sunderbyn(Luleå): 76 739
Hammerfest: 10 455
Kirkenes (Sør Varanger): 10 227
Harstad: 24 695
Tromsø: 73 480
Avstander med bil mellom sykehusene i Norrbotten län:
Kiruna-Gällivare: 122 km
Gällivare-Luleå: 218 km
Kiruna-Luleå: 343 km
Gällivare-Kalix: 207 km
Luleå-Piteå: 53 km
Kalix-Luleå: 80 km
Kalix-Piteå: 124 km
Avstander med bil mellom sykehusene i Troms/Finnmark:
Kirkenes-Hammerfest: 481 km
Kirkenes-Tromsø: 788 km
Hammerfest-Tromsø: 537 km
Harstad-Tromsø: 265 km
Harstad-Kirkenes: 917 km
Harstad-Hammerfest: 694 km