Flere lokale aktører kan nemlig bli rammet av dårlig rypebestand og dermed dårlig besøk. Ronny Wilhelmsen ser ser nødvendigheten av å begrense rypejakta, men  mener likevel det kan være et mulig tiltak å innføre kvoter under rypejakta, slik at de som guider rypejegere enten har en kvote til sine kunder eller at en bedrift for en kvote.

Som krabbefisket?

– Jeg ser at det er nødvendig å innføre begrensninger siden rypebestanden er truet. Et tiltak kan være å innføre guide- eller bedriftkvoter på ryper. Disse personene vil ha lokalkunnskap og vite mer om områdene det jaktes i. Som en samenlikning med turistfiske for kongekrabbe, så er det slik der at guider eller turistbedrifter får tildelt kvoter. Gjør man det samme i rypejakta, så vil folk utenfra få muligheten til å jakte rype, men samtidig vil vi finnmarkinger ha kontroll på områdene og bestanden, sier presidentkandidaten.

Han får støtte fra sin partikollega, Kautokeino-ordfører Johan Vasara, som synes det er flott at Fefo strammer inn på rypejakta i år.

Kritisk stemme

Vasara sier han ikke liker «jojo-praksisen», der Fefo det ene året åpner for nærmest fri jakt for hele verden, for så det neste året begrense jakta til det minimale.

– Det ene er at vi som bor her ender opp som tilskuere til rypejakta, mens det andre er at vi har reiselivsaktører som er avhengig av en mer stabil rypejakt, altså at det årlig kommer en jevn strøm med rypejegere. Men å åpne for å støvsuge vidda så fort rypebestanden tar seg opp er uheldig, særlig for disse aktørene. Dette må selvfølgelig også ses i sammenheng med eksempelvis revebestanden, der Fefo som forvalter snart bør ta ansvar, sier Vasara.

Han sier han vil foreslå en metode der tilreisende jegere knyttes opp mot lokale reiselivsaktører. De lokale aktørene får da ansvaret for å veileide om lokale forhold, som eksempelvis og så får lokale aktører ansvar for guiding og transport av jegere.

Unngå jaging av rein

På den måten ville rypejakta begrenset seg på en naturlig måte, mener han.

– Vi ville fått tryggere jaktforhold og ikke minst ville det gagnet næringslivet lokalt og ikke bare Fefo. I dag rapporteres det om jegere som går mer eller mindre oppå hverandre og hunder som jager reinflokker i alle retninger, noe som må unngås. En slik løsning som jeg skisserer, er ingen særegen modell for avvikling av jakt, men noe som praktiseres i mange områder rundt om i hele verden, særlig i sårbare urfolksområder, nasjonalparker og liknende.  Metoden sikrer legitimitet og ryddighet lokalt, godt samarbeidsklima, større lokal verdiskapning og en forhåpentligvis en mer positiv opplevelse for alle, sier Johan Vasara til slutt.

Mange avbestillinger

Johan Anders Somby ville gjerne hatt en ordning med kvoter for jaktkort for dem som driver med tilrettelegging for turistjegere.

– Fefo har tilbudt oss at vi kan få kjøpe eller sikre oss et visst antall jaktkort i felt hvor vi pleier å ha leirer i slike år, som dette hvor tellingene viser lite fugl. I gode år burde det kanskje være kvoter i form av ekstra jaktkort, men da burde vi fått tilbud om ekstra jaktkort før tellingen, for hvis jeg får bestilling fra et jaktlag og ikke har kort å tilby dem, så må de kanskje flyttes til et annet jaktfelt og et annet sted enn der de primært ønsker å jakte, sier Johan Anders Somby, eller Vidda veidemann som han kaller selskapet og virksomheten sin.

Etter at Fefo gikk ut med de svært strenge begrensningene for årets rypejakt med bare en lirype og en fjellrype daglig for hver jeger, har Johan Anders opplevd å få seks avbestillinger fra ulike jaktlag.

– Det har sammenheng med de knappe dagskvotene for jakta. Men det er bare å innse at når det er så lite fugl som det er, så bebreider ikke jeg Fefo for de begrensningene som er lagt. Samtidig; Kautokeino  er så enormt svær, at det er ikke alle takseringslinjene som dekker alle områder, for jeg farter mye med blant annet fisketurister på sommeren. Jeg har sett områder med både bra kull og stor produksjon, men generelt er det lite og det er dårlig med ryper mange steder, sier Johan Anders Somby.