Gilbert ville for 15 år siden ha regionsykehus i Finnmark bygd opp i Alta, uten å bli hørt. Den landskjente overlegen og professoren har det siste året ropt ut advarsler, både bokstavelig og i overført betydning i flere kronikker om et helsetilbud fjernt fra folk. Kanskje Norges mest anerkjente fagperson innen akuttmedisin, har advart mot å fjerne fullverdige lokalsykehus med akuttkirurgi og fødeavdelinger fra distrikts-Norge, slik helseminister Bent Høie lenge la opp til. Han mener også at nærsykehus-begrepet forleder folk.
Kronikker vekker oppsikt
I dag er det ikke regionsykehus til Finnmark som opptar Gilbert. Han er på barrikadene for å redde lokalsykehusene, helsevesenets HV som han uttrykker det, som er med på gi folk trygghet for liv og helse.
Altaposten har gjort flere forsøk på å få fagmannen i akuttmedisin til utdype, og gi sitt syn på to fullverdige lokalsykehus i Vest-Finnmark, sett opp mot argumentene han har brukt for fullverdige lokalsykehus. Gilbert har klare meninger, men velger denne gangen å styre unna.
– Jeg håper på forståelse for at jeg på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å engasjere meg i sykehusstriden i Finnmark, klargjør Mads Gilbert overfor Altaposten.
Han har likevel de siste to årene levert flere kronikker med faglige begrunnelser for å opprettholde lokalsykehus, og at det ikke er mulig å kompensere for mangel på fullverdig lokalsykehus med et forsterket ambulansetilbud i lufta eller på veien. Allerede i 2011 lanserte han mantraet «Kortreis helse: Lokalsykehus redder liv!»
Skrujernsett til Høie
I historien om Gilberts kamp for likeverdige helsetilbud for lokalsamfunn, der de store regionsykehusene ikke er en en del av det nære tilbud, er det flere kapitler. Det hører også med at han for en tid tilbake under demonstrasjon foran Stortinget overleverte helseminister Bent Høie et helt sett med skrutrekkere. Med gaven fulgte beskjeden om at ministeren måtte ta turen rundt omkring i Norge og skru ned sykehusskiltet der han og regjeringen fjerner akuttkirurgien, men likevel fortsetter å kalle det for sykehus.
– Jeg har en skrutrekker her til Bent, en til Erna og en til Siv. Den bør de bruke og personlig dra rundt og skru ned skiltet hvor det står sykehus. Dette forslaget med nærsykehus uten kirurgisk avdeling er en bløff. De bør ha politiske baller nok til å gjøre det tydelig for befolkningen at disse sykehusene ikke lenger er sykehus, uttalte overlegen og Rødt-politikeren til Dagbladet under demonstrasjonen for Stortinget.
Gilbert har vært opptatt av dersom man kommer med sitt hardt skadde barn til sykehuset, må innbyggerne vite at det ikke lengre er i stand til å gi den hjelpen som sykehusskiltet tilsier.
– Mads Gilberts krav om at sykehus bør ha fullverdig akuttilbud, er en klar faglig bekreftelse på at Bent Høie må fjerne skiltet med Alta Nærsykehus, som er ribbet for alt av akuttilbud også i framtiden tilbud, sier Ap-veteran Alf Bjørn og legger til:
– Vi er mange, også stadig flere innenfor helsevesenet, som lenge har hevdet at navnet Alta nærsykehus er en gedigen bløff. Navnet gir innbyggerne falsk trygghet. Nå berefter Mads Gilbert dette. Alta nærsykehus må endres tilbake til Alta Helsesenter, eller så må det besluttes å opprette akuttfunksjoner på sykehusnivå.
Da Mads Gilbert for rundt 15 år tilbake foreslo et tredje sykehus i Finnmark, et regionsykehus i Alta, utløste det veldig sterke reaksjoner. Først og fremt i Finnmark. Den gang ble han geniforklart av Altas politikere, samtidig som kommentarer fra sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes fjernet alt av aktelse og faglig omdømme. Rødt-politikeren var heller ikke særlig mer populær hos mange av sine egne i Finnmark.
Stoppet Høie
Da Helse Nord, med applaus fra helseminister Bent Høie, ville flytte og erstatte ett av to ambulansefly på basen i Alta med et jetfly i Tromsø, var det appellen fra Mads Gilbert på et dialogmøte i Hammerfest som ble utslagsgivende for at Helse Nord snudde. Gilberts faglige tyngde og posisjon ble til slutt nok til at Helse Nord beholdt ambulanseflyberedskapen uendret i Finnmark.
– Nå bør Helse Nord og helseministeren lytte til Gilbert nok en gang. Han har i to kronikker plukket den nasjonale sykehusplanen til Høie fra hverandre, og levert et utmerket forsvar for at fullverdige lokalsykehus fungerer utmerket, selv uten stort pasientvolum. Gilbert setter også fingeren på et viktig punkt, nemlig påstanden om at siden Alta har så «god» ambulansetjeneste på bakken og i lufta, er behovet for lokalsykehus med akuttilbud ikke til stede, sier en svært erfaren lege og Alta-venn bosatt i sør.
Det er vedkommende som har tipset Altaposten om kronikker forfattet av Mads Gilbert. Den ene lagt ut på NRKs hjemmesider under tittelen «Litt av ei uke» i desember 2016 og den andre 8. mai i år i Nordlys, «Forsvar lokalsykehusene i Odda og Narvik – helsevesenets heimevern».
Dagliglivets kirurgi
I kronikkene går Gilbert til et frontalangrep på de som vil fjerne lokalsykehus, og ikke minst strippe enkelte sykehus for akuttkirurgi. Her er noen av sitatene fra den første kronikken avlevert i desember 2016.
«Du lurer også på hva Høyres helseminister Høie med allierte i Fremskrittspartiet (Frp) har skjønt når de fortsetter korstoget for å stenge lokale akuttsykehus, reduserer luftambulansekapasiteten i nord og sentraliserer pasientbehandling til overfylte sentral- og regionsjukehus. Det kan umulig være av hensyn til befolkningen.»
«Kampen for lokalsykehusene er en verdikamp for en rettferdig velferdsstat og likeverdig helse, en kamp for tilværelsen i primærnæringer og distrikter, mot Høyre & Frps sentralisering og privatisering. Det er ikke robust kunnskapsgrunnlag for å fjerne kirurgiske akuttfunksjoner og legge ned lokalsykehus med henvisning til lite pasientgrunnlag.»
«Noen spesialiserte kirurgiske inngrep må sentraliseres på få hender, men ikke dagliglivets kirurgi. Høie er pengenes, ikke pasientenes helseminister. Han sentraliserer og privatiserer. Nedlegging av lokalsykehus lar seg ikke kompensere med luft- eller bilambulanser.»
Helsevesenets HV
I kronikken 8. mai i år kommer mer forsvar for akuttsykehus under tittelen «Forsvar lokalsykehusene i Odda og Narvik - helsevesenets heimevern».
«Lokalsykehusene er helsevesenets heimevern: Lokalt forankret, små og effektive enheter som tar seg av lokalforsvaret mot dagliglivets helseplager, sykdom og skader, bestykket med lokalkjente fagfolk og lettere utstyr, bemannet fra lokalsamfunnet og forankret i lokal kultur, språk og menneskeforståelse. Nå må det være et strategisk helsepolitisk mål å styrke lokalsykehusene, systematisk desentralisere mye mer av dagliglivets kirurgi fra uforsvarlig overfylte store sykehus og opprettholde de fire beina på lokalsykehusenes sits med kirurgi, indremedisin, anestesi og røngten/lab i døgnkontinuerlig vaktberedskap.»
Grunnlaget blir 48.000 pasienter
Eilert Sundt i kommunikasjonsavdelingen til Finnmarkssykehuset bekrefter at Nye Hammerfest sykehus har hele Vest-Finnmark, inkludert Alta-regionen som pasientgrunnlag. Han forteller at arealbehovet er beregnet til 28.900 kvm til en pris på 2,1 milliarder kroner.
– Det er sannsynlig at disse tallene justeres ettersom planleggingen skrider frem, sier Sundt.
Han forteller at planene for Nye Hammerfest sykehus er justert i forhold til den pasientbehandlingen som skal skje på Alta nærsykehus.