– Vi forsøker å ha leken i sentrum. Når ungene kommer fra skolen er det ofte bare det de ønsker: å få leke, sier SFO-leder ved Saga skole, Elin Isaksen, som nylig har tatt fatt på nok et år ved skolen. Rundt henne leker en munter barnegjeng.
– Mange av førsteklassingene starter på SFO en ukes tid før skolen starter. Det kan være smart med tanke på at de da rekker å knytte gode relasjoner allerede før skolestart. Alt blir ikke nytt på èn gang.
Leken som forsvant
Det er tjue år siden alderen for skolestart ble senket fra syv til seks år. Reform -97 la vekt på at det første skoleåret skulle inneholde det beste fra barnehage og skole og leken skulle være sentral. Men ganske raskt ble leken byttet ut på bekostning av mer læring, og ergo mer stillesitting. Kravet om to pedagoger i klasser med over 18 barn forsvant også.
– SFO er en kjempeviktig arena for lek og sosialisering. Ikke minst når intensjonene for seksårsreformen ikke ble som ønsket, sier leder i Utdaningsforbundet i Alta, Anette Berger.
For dyrt
Å komme fra en aktiv barnehagehverdag, der lek og fysisk aktivitet blir oppmuntret, til å plutselig skulle sitte stille store deler av dagen, kan være utfordrende for en liten kropp. Nettopp her mener SFO-lederen i Saga at skolefritidstilbudet kommer så godt inn.
– Noen foreldre tenker kanskje ikke over hvor viktig tilbudet er og enkelte tar også barna ut av SFO fordi de synes det er dyrt. Men det er viktig å tenke over hva alternativet da blir for barnet, sier Isaksen.
– Tenker du at det kan bli mange timer alene hjemme med ipaden før foreldrene kommer fra jobb?
– Ja. Det hører vi ofte. At barna sier at de skal hjem for å spille TV-spill eller være på ipaden, medgir SFO-lederen, som har lang fartstid som barne-og ungdomsarbeider i Alta kommune.
Varierende kvalitet
Til tross for at det er 30 år siden skolefritidsordningen ble innført i Norge, er det fortsatt litt diffust for mange hva tilbudet egentlig innebærer.
– Kvaliteten er varierende og det er kanskje på tide at man setter opp en slags standard for hvordan SFO skal være. Noen steder er det veldig mange aktiviteter og gode tilbud, mens andre steder er det mer som oppbevaring. Ofte blir SFO en salderingspost i trange kommunebudsjett og det er egentlig ganske ille, sier Berger i utdanningsforbundet.
Forming og sløyd
I 2014 kostet en SFO-plass i Alta kommune 2213 kroner, mot dagens pris på 2851. Kostpengene er da ikke inkludert. Elin Isaksen kjenner at prisen forplikter.
– Det er dyrt og vi kjenner at vi ønsker å fylle tilbudet med noe som gjør at barna trives. Derfor har vi ulike tilbud som vi benytter. Gymsal, et stort uteareal med masse lekeapparater, bibliotek, forming, sløydsal med mer, sier Isaksen.
– Det skal ikke bare være oppbevaring med andre ord?
– Nei, men samtidig er det viktig at vi ikke overaktiviserer ungene. Når de har vært på skolen en hel dag er de ofte slitne og vil som sagt bare leke. Da er det viktig at vi tilrettelegger for det og sørger for at alle har noen å leke med. Vi har også tett samarbeid med kontaktlærerne på skolen, slik at hvis elevene har vært på tur med skolen, legger ikke vi opp til tur med SFO samme dag, forklarer Isaksen, som sammen med de andre SFO-ansatte jobber i skolen de timene barna er der og ikke på SFO.
15 barn per voksen
Å se det enkelte barn og åpne for individuelle ønsker og behov er en viktig målsetting.
– Vi har 15 barn per voksen, så med de rammene sier det seg selv hvor mye man får mulighet til å følge opp den enkelte slik man ønsker, sier Elin, som styrer en SFO med 52 plasser og 3,36 årsverk. I dag er nesten alle plassene fylt opp, hele 49,5.
– Trenden i 2. klasse er at det sies opp plasser etter jul når dagene blir lengre og lysere. Fra mars/april er det vanlig at det blir færre barn i SFO og noen sier opp plassen sin. Det kan jo være en kombinasjon av å spare litt penger samtidig som «poden» øver på å gå hjem som er årsak, kommenterer Gørill Godvik, rådgiver ved oppvekstkontoret i Alta kommune.
Tilbyr leksehjelp
Elin Isaksen forteller at de har kjøkkendag en gang i uka hvor barna får rullerer på å få lage mat, et tilbud som er svært populært. De andre dagene serveres brødmat. Leksehjelp gis også til de foreldre som ønsker det for sine barn.
– Det kan være en fin ordning, men det er heller ikke gitt at alle klarer å begynne å gjøre lekser med en gang de kommer fra skolen. Da vil de leke. Leksehjelp er mest vanlig fra 2.klasse, i første klasse føler de fleste foreldrene at de klarer styre dette hjemmefra, sier Isaksen.
– Fortjener anerkjennelse
Etter 30 år sliter fortsatt SFO med å få anerkjennelse.
– Selv store kjente skoleforskere nevner ikke SFO med et ord når de får spørsmål i forhold til skolestart, sier Ingeborg Opgård Hågensen, leder i RSK-Vest Finnmark, som er et regionalt samarbeidskontor for utvikling av barnehager og skoler.
Rektors ansvar
Hågensen er selv tidligere SFO-leder i Alta kommune og hun kjenner godt til at SFO har en tendens til å havne mellom stolene.
– Om det forsatt gjør det er det på høy tid at SFO som tilbud og de ansatte ved SFO får den anerkjennelsen og det fokuset de fortjener. Og det er rektors ansvar. På mange skoler er SFO-lederen en naturlig del av lederteamet på skolen, men på andre skoler er det lite samhandling, sier Hågensen.
Hun mener de ansatte ved SFO fortjener å bli fremsnakket.
– Med små ressurser gjør de ansatte en fantastisk jobb med å skape en trygg arena for lek og sosialisering.
Unik mulighet
Hun minner om at det er de SFO-ansatte som møter de minste barna først på morgenen og som følger dem gjennom store deler av dagen og frem til foreldrene henter dem.
– SFO-ansatte som jobber fulltid jobber også i skolen på dagtid og de har meget god oversikt over barna i løpet av en dag. De har en unik mulighet til et godt foreldresamarbeid og de spiller en viktig rolle i elevens hverdag, sier RSK-lederen.
– Fortsatt kan man høre ordet «oppbevaring» når SFO beskrives. Er det noe i det?
– Hvis det stemmer, så har skolene en stor jobb å gjøre. Samtidig kan man si at ja, SFO er en «oppbevaringsplass» med kompetente voksne som aktiviserer barn og lar barn leke i gode og trygge omgivelser. Barn trenger ikke aktiviseres ihjel og en god SFO er ikke synonymt med en SFO hvor det er masse styrte aktiviteter til enhver tid, mener RSK-lederen.
Hun legger til:
– Barn lærer masse og tilegner seg viktig sosial kompetanse gjennom lek. Den frie leken har i løpet av de siste årene måttet vike i skolen, så jeg mener det er viktig at SFO er en arena der barn får lov til å leke. Barn slutter ikke å leke selv om de er begynt på skolen.
Mer enn kravet
RSK Vest-Finnmark tilbyr SFO-leder-program som tar sikte på å gjøre lederne trygge og stolte av jobben sin.
– Hvert år på læringsdagene har vi også opplegg for SFO-ansatte. I år er forebygging av mobbing tema, sier Hågensen.
Tall fra 2015 viser at 64 prosent av de SFO-ansatte i Alta kommune enten har lærer - eller fagutdanning. Alta kommune har også nedfelt i sine vedtekter at SFO skal ha en egen leder med pedagogisk eller annen relevant utdanning.
– Det er faktisk bedre enn minstekravet til Utdanningsdirektorat, påpeker Hågensen.