Stephen Jones møter Altaposten med stort hull i den ene genserarmen, fullstendig frikoblet fra jåleri og moter. For organisten i Loppa er måtehold endel av gudstroen.
– Det er lett å sette hverandre i båser, men alle mennesker har forskjellige roller i livet. Jeg er litt pilegrim, sier han. I tillegg til å være organist, er han storforbruker av litteratur og en vanlig samfunnsborger. Som vil at budskapet fra Bibelen skaper væremåten i det han tenker og gjør.
Troen
For å bli en pilegrim må man ha en søkende sjel, på jakt etter svar på alle spørsmål i forhold til om man lever ut troen på Gud. I tillegg mener Stephen Jones at mange i vår kultur har en iboende tvil og skepsis omkring temaet Gud og tekstene i Bibelen.
I vår vestlige kultur og i utdanningssystemet er vi opplært til å være skeptiske til alt som ikke kan bevises. Til alt vi ikke kan finne ut av eller teste for å finne svar. Dette er ikke gunstig for å danne tro, mener Stephen Jones.
Som en motpol nevner han at det fins andre kulturer der innstillingen er det motsatte. Der man har troen på større makter inntil det motsatte er bevist. Stephen mener det er dette som er naturlig og kimen til menneskeheten.
– Å tro skulle egentlig være naturlig, mener han, men slår fast at han fullt ut respekterer alle dem som ikke er aktivt troende eller praktiserer kristendommen aktivt.
Prosess
Han har brukt deler av voksenlivet til å søke helt til grunnlaget av livet. Jones gikk en lang vei frem til å se seg selv som pilegrim. Han forteller at allerede som liten gutt var han reflektert og stilte de mest underlige spørsmål. Som 14-åring var han på en kristen kostskole, og der tok han valget om å gi livet til Jesus.
– Det var først mange år senere jeg virkelig begynte å tenke alvorlig på dette «å tro», sier han.
Stephen ser ut mot fjellene og forteller at det kanskje er sår fra barndommen som skaper trangen etter noe å holde fast i. Det kan være tilfeller hvor man ble dårlig behandler, eller alle gangene der man ikke ble sett eller hørt.
For noen år siden sluttet han i jobb, solgte mesteparten av sine eiendeler og ville utforske troen. Prosessen ga ikke alle svarene, men Stephen forteller at å ha ro til å granske seg selv og sine valg, var viktig for å returnere til hverdagslivet. For å finne svar, måtte han slippe taket i det han var vant med og stille seg sårbar.
– Jeg har ikke alle svarene enda, men prøver så godt jeg kan å leve et enkelt liv i samsvar med bibelens lære.
Støtte i ord
Stephen Jones finner trygghet i musikk, poesi og litteratur. Blant annet har han et nært forhold til mange salmer som han har lært seg utenat.
– En av favorittene er salmen « Guds kjærleik er som stranda og som graset», forteller han og forklarer hvordan teksten kan overføres til menneskenes forhold til Gud og hverandre.
Den dyktige musikeren kunne sikkert vært en verdensstjerne, men sier det ligger i hans natur å ikke vise seg frem for mye. Han tror på at livet vil føre til uventede stier med overraskende og spennende øyeblikk.
– Men alle vil møte mindre hyggelige ting og utfordringer, sier han. Blant annet tror Stephen på det gode i kjærligheten som oppstår mellom mennesker, uavhengig av legning eller kulturell bakgrunn. Han mener alle må respekteres for den de er og for valg de har tatt. Spørsmål om kirkens forhold til ekteskap mellom to av samme kjønn vil ikke Stephen uttale seg om, men er selv overbevist om at ekteskapet er innstiftet for mann og kvinne. Uansett hva han selv mener eller hva andre mener, fastholder Stephen Jones at man bør respektere hverandres syn.
Vi spør om det var ulykkelig kjærlighet som førte til pilegrimstankene.
– Du er nok et stykke på vei, er svaret. Men mer får vi ikke om det temaet.