I Tromsø lå antall nye boenheter på 500-600 årlig over en lang periode. Med galopperende huspriser ble det gitt full gass for å komme markedet i møte og dempe prisnivået. Nå bygges det 900 boenheter i året. I Alta er det så langt i år igangsatt bygging av 132 boenheter. Kommunalleder Bengt Fjellheim, som har ansvaret for drifts- og byggeavdelingen i Alta kommune, tror årstallet blir langt høyere.

– Dette er et øyeblikksbilde over hvor det er gitt igangsettingstillatelse. Går vi inn i statistikken om 14 dager, vil vi finne et langt høyere tall, påpeker Fjellheim.

– Ikke bra nok

Gruppeleder for Ap, Ole Steinar Østlyngen, la i desember fram budsjettet for Alta kommune for 2017. En av hans viktigste meldinger til byens ungdom og tilflyttere da var at ordførerpartiene har dratt fram økt boligtilgang i markedet som en av hovedmålsettingen for kommunestyreperioden

– Det er ingen kiosk vi styrer der beslutningen vi gjør ene dagen nødvendig kommer til syne dagen etter. Alta kommune er en stor og tung organisasjon. Selv om de synlige resultatene av prioriteringen vi har gjort ikke er slik vi skulle ønske i dag, er det mye positivt i vente. Bangjordet i Saga og Kvitberget i Tverrelvdalen er like om hjørnet. Snart er også Lille Komsa klar til utbygging.

REKKEHUS: Oversikten fra Alta kommune viser at det bygges 31 rekkehus (31 boenheter) med en hovedvekt på Saga-området. I tillegg bygges det tre store leilighetsbygg på to etasjer eller mer som har 16 boenheter. To av av leilighetsbyggene ipå Aspemyra i Saga og ett på Kronstad.

– Bygges det nok når vi er nede på kun 132 igangsatte boenheter og bolig- og tomteprisene i Alta er av landets høyeste?

– Nei, det er ikke godt nok. Målet er at vi i løpet av de to neste årene skal ha kommet dit at det skal være ledige boligtomter til enhver tid, og at det skal legges til rette for bygging av så mye leiligheter og tomannsboliger at det skal dempe prisene så mye at det skal være mulig for førstegangsetablerere å skaffe seg bolig, sier Østlyngen og peker på at han og posisjonspartiene ikke kan garantere at målet nås før valget i 2019.

– Vi kan ikke utelukke at Alta blir enda mer populært enn i dag, og tilflyttingen blir så stor at vi får problemer å holde tritt med folketallsutviklingen når det gjelder boligtilgang.

59 eneboliger

GOD SPREDNING: Det er god sprening på de 37 eneboligene uten sokkel som er igangsatt i Alta. I tillegg er det gitt igansettingstillatelse til 22 eneboliger med sokkel. Foto: Ata kommune

Oversikten som byggeavdelingen i Alta kommune har fått fram for Altaposten viser at det er igangsatt 59 eneboliger, 37 normale og 22 med sokkel. Den geografiske oversikten hvor de 59 kommer viser at det er god geografisk spredning på eneboligene, men at det er overvekt på denne type byggeaktivitet i den østre delen av tettsted og næromåde. Kommunalleder Bengt Fjellheim synes tallene er positive, og svar dette  på spørsmål om han er overrasket over eneboligbyggingen:

– Ja, jeg må nok innrømme det. Det er igangsatt flere eneboliger enn det jeg trodde, og ikke minst er spredningen på igangsatte eneboliger større enn det man kunne frykte. Det er ser jo gangske bra ut.

– Må ha flere

SVs Otto Aas er bare delvis fornøyd.  Han har hatt tilgang på eneboligtomter som ett av hans og partiets  store mål i mange år.

– Jeg mener Alta kommune har et ansvar for å bringe fram mange  eneboligtomter, og ikke minst sikre at det er godt med kommunale eneboligtomter som kan legges ut i markedet til kostpris. Både tilgangen, og at det er kommunale tomter, vil virke prisdempende i et marked som blir bare vanskeligere og vanskeligere for førstegangsetablerne å komme inn i, påpeker Aas.

Han tar selvkritikk for at politikerne i Alta kommune, inklusiv hans eget parti, i mange år «glemte» å tilrettelegge for eneboligbyggelse, og ikke minst at Alta fikk en struktur nesten uten kommunale eneboligfelt.

– Vi er i ferd med å snu dette nå, men jeg er utålmodig. Ansvaret påhviler oss i politisk ledelse.

Eneboligbygd

Han er ikke i tvil om at mange av byens unge ønsker og har som mål å få sin egen enebolig.

– I en by som Alta bør det bygges jevnt og trutt med eneboliger. Eneboligene bør legges ut randsonen av tettstedet og i nærområdene bør det nærmest kun være eneboliger. Det er en struktur det er bred politisk enighet om, påpeker Aas.

– Er du fornøyd med at det kun er tre som har fått igangsettingstillatelse i din hjembygd Tverrelvdalen?

– Nei, på ingen måte, men så er det det langt flere enn tre som er kommet i gang med bygging. I Monbrinken bygges det nå fire boliger og like i nærheten én. Så kjenner jeg til i alle fall om to til som er igangsatt. Tror at vi kanskje passerer ti igangsettelser av nye eneboliger i Dalen i løpet av sommeren. Et mindre felt i Øvre Tverrelvdalen klargjøres, og bare en endelig godkjenning fra Fylkesmannen står i veien for utlysning av 17 eneboligtomter i Kvitberget, slår Aas fast.

Han har personlig har engasjert seg sterkt også for å få realisert Svenbakken-feltet i Dalen som ligger inne i arealplanen og kan gi 70 eneboliger alene.