Det er 20 grader og sola steker fra skyfri himmel. I en gravemaskin oppe i skauen i Tverrelvdalen finner vi en gutt som endelig er på plass der han aller helst vil være.
– Det er dette jeg har drømt om siden jeg var liten, smiler 18-åringen lurt.
En av «Tutteguttan»
Simen Sønvisen er barnebarn til avdøde Ole «Tutte» Sønvisen og er nå for alvor blitt en av «Tutteguttan», som sønnene til Ole på folkemunne kalles. Faren til Simen jobbet i anleggsbransjen før han ble alvorlig syk for mange år siden, mens onkel Svein Ove, som er på ferie, styrer firmaet Ole E. Sønvisen. Onkel Tor Hermod er å finne i arbeid sammen med sin nevø, men han holder seg beskjedent nok unna linsa.
Simen legger ikke skjul på at han er stolt over å endelig få være med i arbeidet, på lik linje med sine onkler.
– Ja. De har jo vært mine forbilder siden jeg var liten, medgir unggutten, som i mange år har vært overmoden for å gå ut i arbeid.
– Jeg var gørrlei skolen allerede da jeg gikk ut av syvende klasse. Jeg bare verket etter å få lov til å arbeide. Hadde det vært opp til meg hadde jeg begynt rett i arbeid for lenge siden. Men det var ikke alle som var helt enige i det.
– Foreldrene dine med andre ord?
– Ja, de har villet at jeg skulle fullføre videregående og i dag er jeg glad for det. Jeg ser jo at jeg er en mer fullverdig arbeidstaker nå som jeg kan brukes til flere oppgaver, som å kjøre lastebil i tillegg til maskiner.
Høy ungdomsledighet
I høst er det stortingsvalg og politikerne er i full gang med å selge inn sine heteste valgkampsaker til folket. For Arbeiderpartiet og leder Jonas Gahr Støre er satsingen å få ned ungdomsledigheten, som ligger på 2,7 prosent på landsbasis. I Finnmark er tallene enda verre. Her er så mange som fire prosent av unge mellom 20 og 24 år uten arbeid.
Frafallsstastistikken på videregående er også urovekkende høy i landets nordligste fylke. Selv om tallene har bedret seg de siste årene viser de ferskeste tallene fra i år at kun 64 prosent av 2011-kullet fullførte skoleløpet. Det er ti prosentpoeng under resten av landet.
Fullfører skolen
Simen Sønvisen har tatt teknikk og industriell produksjon (TIP) på førsteåret, transport andreåret og et halvt år med yrkessjåfør, hvor han nå fullfører utdannelsen som lærling hos sine onkler i firmaet Ole E. Sønvisen. Her har han halvannet år igjen. I tillegg har han tatt et 40-timers maskinførerkurs.
– Maskiner lærte jeg meg å kjøre da jeg var yngre, men utdannelsen og kurset har gjort meg til en bedre maskinfører og jeg er jo enda under opplæring, poengterer gutten som hadde sin første sommerjobb som 12-åring. Da hogde han 1000 veistikker sammen med en kompis.
Ryker først
Jon Vidar Bull er studierektor på yrkesfag ved Alta videregående skole. Han er veldig glad for at ungdommen fullfører videregående, selv om de skulle ha muligheten for å begynne å jobbe tidligere.
– I Finnmark har man i enkelte bransjer kunnet få seg arbeid selv om man er ufaglært, men når det blir harde tider i bransjen er det de med lavest utdannelse som må gå først. Med fagbrev vil du dessuten få høyere lønn enn om du er uskolert, påpeker rektoren.
– Hva betyr sommerjobb for å få en fot innafor, og for å lære seg kodene i arbeidslivet?
– Det tror jeg er kjempeviktig. Å få tjene egne penger, å komme seg opp om morran og se hvilke krav som stilles i arbeidslivet, sier rektoren.
Ikke opptatt av status
Han sier at historisk sett har Finnmark alltid ligget lavt i forhold til resten av landet når det gjelder særlig høyere utdanning.
– Ungdommene har ikke hatt så mange forbilder å se opp til når det gjelder høyt utdannede. For finnmarkinger er det gode liv å dra på fjellet og jakte og fiske, og status i form av fine jobber er ikke så viktig. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Utdanning blir stadig viktigere og det stilles også krav om dette i arbeidslivet. Dette er noe ungdommene får med seg, sier Bull.
Bull er ikke utelukkende negativ til at unge som er skolelei jobber noen år før de fullfører skolen.
– Noen gjør faktisk det, men samtidig er det viktig å minne om at jo eldre du er dess vanskeligere er det å få plass på vgs i Alta, sier han.
«Tvungen borteboer»
Bull er naturlig nok bekymret for den store frafallsprosenten, og han mener den store oversøkingen på videregående i Alta er en del av forklaringen.
– En ungdom fra Øksfjord eksempelvis er hele tiden klar over at når han begynner på videregående så blir han borteboer. Mens for en ungdom i Alta, som går med en forventning om å få skoleplass i Alta, fort kan miste motivasjonen når han ikke får plass og blir det vi kaller for en «tvungen borteboer». Her mister vi nok en del, frykter Bull.
Han sier også at Reform 94 hadde som et av sine mål å få større grad av gjennomstrømning, altså mindre frafall, blant videregående elever.
– Det var dermed større mulighet å kunne gå tilbake å ta opp fag, men det medførte også at mange fikk veldig mange hengefag. Nå er pendelen svingt tilbake og dette har blitt strammet inn. Nå må du bestå alle fagene fra VG1 før du kan gå videre til VG2, sier han.
– Hvilken rolle spiller foreldrene for å få ungene gjennom videregående?
– De spiller en veldig viktig rolle. Ungene bryr seg om hva foreldre sier og et mildt press tror jeg kan være lurt. Samtidig er det viktig at de fremsnakker skolen og spiller på lag med lærene og elevene, sier Bull.
– Hva med foreldre som føler at de rent faglig ikke strekker til for å hjelpe barnet sitt med skolearbeidet. Finnes det leksehjelper?
– Ja, det finnes masse tiltak. Det er fullt forståelig om man ikke forstår det faglige, men det er masse hjelpetiltak som det bare er å ta i bruk, sier yrkesfaglederen.
Ikke interessert i trailerkjøring
Altaposten spør Simen Sønvisen hva kan bruke utdannelsen sin til, dersom han en dag velger å slutte hos sine onkler. Til det sier 18-åringen:
– Da kan jeg kjøre trailer. Men det virker veldig uinteressant.