– Det ligger flere års målrettet arbeid bak, og endelig er finnmarksmodellen på plass. Det er vi svært glade for, sier prosjektleder Ingrid Petrikke Olsen.

Studentene pendler

Hammerfest blir hovedbase, men også Alta og Karasjok blir sentrale i det desentraliserte studietilbudet for medisinerutdanningens to siste år. Olsen sier at Finnmark har erfaring med å ha legestudenter på femteåret, og at gode tilbakemeldinger har bidratt i veirydding for det sjette og siste året.

– Til nå har studentene beholdt hybelen i Tromsø og pendlet att og fram. Nå vil de forhåpentligvis flytte til Finnmark for to år, sier Olsen, som håper det kan bidrar til at flere blir værende etter utdanning.

Oppdrag på alvor

Hver høst tar Tromsø inn drøyt 100 medisinerstudenter. Etter fire år kan de valgfritt velge å bli, eller søke seg blant de 12 som årlig opptas i Finnmark og de 25 i Bodø.

– Vi starter med en pilot til høsten, og tar inn åtte på femteåret og fire på sjetteåret, sier prosjektleder. Universitetet tar samfunnsoppdraget på alvor, sier hun.

– Oppdraget er å utdanne fagpersonell til hele Nord-Norge, sier Olsen, som sammenligner profesjonsstudiets to siste år med tilnærmet mester-svenn ordning, hvor klinisk pasientarbeid er sentralt.

– Hva skjer i Alta?

– Studentene er de viktige her, men også legemiljøet blir styrket med akademiske bistillinger. Femteåret er et praksisår, også her rullerer studentene mellom Hammerfest, Alta og Karasjok, sier Olsen.

Det vi er gode på

– På sjetteåret skal studentene gjennomføre seks uker i Alta, hvor pasientforløp og samhandling mellom nivå blir sentralt. Det blir mye allmennmedisin. Studentene skal være i Karasjok i tre uker, med vekt på psykiatri, kulturforståelse, kommunal legevakt og akuttmedisin. I tillegg startet studentene femteåret med to dager i Karsjok, for å bli kjent med samisk kultur, sier Olsen, som sier at grunntanken bak modellen er å gjøre framtidens leger kjent med vårt fylke.

– Vi har en del spesifikk kunnskap i Finnmark som ønskes lært bort til blivende leger. Akuttmedisin, kulturforståelse, samhandling og pasientforløp er tre undervisningstema særskilte for legeutdanningen i Finnmark, sier hun. Masteroppgave skal skrives, og det gir anledning til å veilede studentene på temaer relatert til Finnmark. Prosjektet åpner mange dører, sier hun.

En ung kollega

Leger fra Alta har vært med i utformingen av modellen.

– Studentene i Finnmark vil være langt mer på arena utenfor sykehus enn de er i Tromsø og Bodø, sier Olsen, som lover evaluering av modellen underveis.

– Vi har et mantra i prosjektledelsen som sier at studenten er en ressurs. En ung kollega. Forskning viser at studenter gjerne blir værende der de er utdannet. Vår faglige styrke, men også utfordring, er akuttmedisin. Mot vær og vind i de minste kommunene. Jeg får ofte til svar at nei, der tør ikke yngre leger å jobbe. Med Finnmarksmodellen forsøker vi å minimere slike barrierer, sier prosjektlederen.