– Om vi er på etterskudd med slåtta? Ja, det kan du si, sier Jørn Suhr, melkebonde på Aronnes.

– I fjor begynte vi slåtta 28. juni, i år ligger vi sikkert tre uker etter, sier Suhr, som stiller seg uforstående til alle forsøk på krisemaksimering.

– Det er ingen automatisk sammenheng, sier han, mellom sen vår og dårlig avling. Han sier at straks varmen kommer, så er det meste glemt.

– Det å leve av jorda betyr at man aldri helt kan vite. Det stemmer at vinteren har vært hard og lang, men nå krysser vi fingre for varmt vær. Krise? Nei, det ordet sier jeg bare hvis jorda forsvinner fra oss, sier Suhr.

Jørns optimisme støttes av nåværende bondelagsleder, Lasse Johnsen fra Rafsbotn.

Slåtte og snøscooter

– Vi er bakpå med tre uker i forhold til i fjor, men av den grunn trenger ikke slotta bli forsinket. Været fra nå av vil avgjøre, og i dag ble jeg glad da jeg så det var sol og sommerlig. Da skyter veksten i gang. Så nei, ingen av oss ser svart på saken, sier Johnsen. Likevel, han medgir at det påberopte seg en negativ tanke, da han leste om bønder som sørpå allerede tok slåtta, samme dag som han kunne tatt snøscooteren og kjørt på silkeføre over jordet og rett til fjells.

U-KUELIG OPTIMIST: - Til helgen skal dyrene våre slippes på beite, sier rafsbotnbonde Lasse Johnsen. Han sier det er en merkedag. En lettelse både for dyr og folk. Foto: Reiulf Grønnevik

– Så noen tidlig slåtte i år, det blir det nok neppe, sier han.

Suhr og Johnsen forklarer at regelen i Alta er en fullgod avling hver sesong, og at ingen når opp til tre. Til det er vekstsesongen for kort, uansett hvor mye "kunst og møkk" de hiver på etter første slåtta.

En dyrisk merkedag

De sier at høstens gjenvekst som regel er for svak til at selv slåtte nummer to blir fullgod. Denne andre slåtta gjøres ofte i den hensikt å korte ned timoteien og engsvingelen, så man unngår vinterskade. Ofte lar bøndene dyrene sine beite ned høstjordene.

– Vi slipper dyrene på beite nå til helga. Jo, det er en merkedag. En lettelse både for dem og for oss, sier Lasse Johnsen, som sier at dyrene går på gress på avsatte jordstykker. Er veksten sent ute, som i år, så kan de kjøre ut rundballer. Ungdyr får i tillegg ofte gleden av å bli sluppet på skogsbeite.

Jørn forteller at i fjor var det mang en altabonde som pløyde inn andre sorter gress, og fikk kanonavling. Og baksmell i år.

Etablert gress

– Mye av dette nye gresset klarte ikke overvintringen, og mange har måttet pløye opp jordene på nytt. Det koster penger, sier Jørn, som selv pløyer fra 100 til 180 dekar jord i året. Til en dekarpris på rundt 1.500 kroner. Ulempen er at nypløyd mark kaster mindre av seg enn etablerte jorder. Bonden kan spe på ved å hive ut ettårige spirer, men det øker prislappen, sier han.

– Gress er mer enn bare gress. Viktige avveininger må gjøres hele tiden, sier Suhr, som har Johnsen med seg på at bøndene i Alta er en meget positiv rase.

– Man må ta det som det kommer. Gjør man det, så går det som regel bra, sier de.