Hill-Gunn Johansen og søsknene fortviler over manglende tilbud til sin mor, Ester Hansen.

– Mamma fortjener all den hjelpen hun kan få. Hun har jobbet og slitt hele sitt liv, fastslår Hill-Gunn, som er den eneste i søskenflokken på fire som fortsatt bor i Alta.

De andre tre søsknene bor over 200 mil unna og er fortvilet over at Hill-Gunn, som selv er svært syk, må ta seg av deres mor.

– Jeg har hatt 13 leddoperasjoner, forteller Hill-Gunn, og viser frem hvordan leddene på hender og armer er misformet av sykdom.

Vanskelige trapper

Ester medgir at det er blitt vanskelig å komme seg rundt i huset og opp trappene til loftet når hun skal på toalettet. Toalett har hun også nede i kjelleren, men der har hun ikke håndvask. Dessuten har hun ramlet ned kjellertrappa en gang – med påfølgende hjernerystelse. Hun ble liggende en god time før noen oppdaget henne.

TUNG VEI TIL TOALETTET: Trappa opp til toalettet er meget bratt. Foto: Lill Vivian Hansen

– Jeg må jo holde meg godt fast, sier 94-åringen, som kommer seg rundt i huset med krykker og rullator. Skal hun ut må hun bruke rullestol.

Rullestolen er tung og vanskelig for Hill-Gunn å få løftet inn i bilen. En større utfordring er det å få Ester opp i rullestolen. Da trengs det ytterligere hjelp.

– Faller vi, blir vi begge liggende der, sier hun oppgitt.

Manglende avlastning

For ett år siden ble familien forespeilet en sykehjemsplass til Ester.

– Legen som utredet mamma fastslo allerede da at mamma ikke må bo alene, forteller datter Synnøve Jensen, som er hjemme i Alta på sommerferie.

Synnøve prøver å komme hjem minst et par ganger i året, så Hill-Gunn får litt avlastning.

– Vi søkte om avlastning før jul, men har fortsatt ikke fått svar på den søknaden, forklarer Synnøve, som aller helst ønsker en sykehjemsplass til sin mor.

– Hvor syk må man egentlig være for å få sykehjemsplass? Hvis det er slik at Alta kommune prioriterer de som bor ute i fjorden, hvor skal de som bor i Alta få sykehjemsplass? spør hun.

Gruer seg til vinteren

Hill-Gunn ser ikke fram til vinteren. Sist vinter gikk det med åtte paller ved – som først skal inn i uthuset, og senere inn i huset.

– Jeg må jo vente til noen kommer som kan bære ved, sier Ester.

I praksis vil det si når Hill-Gunn kommer så har hun ansvaret for både vedbæring og snømåking. Vinteren er den verste årstiden for en som har leddgikt.

Har hjemmehjelp

Ester har hjemmehjelp som kommer innom henne hver dag. Frokosten smøres kvelden før, så hun har mat når hun står opp.

– Mamma står tidlig opp og kler på seg, forteller Hill-Gunn.

– Det er i tilfelle det kommer noen – kan jo ikke sitte i nattserken heller, repliserer Ester.

Middag får hun som regel levert på døra – om hun ikke har rester fra dagen før. Synnøve forteller at Ester ikke har laget mat på et par år.

– Hun skulle koke flesk en gang. Det endte med brann, sier hun.

Hun forteller at mamma Ester liker å ha det rent og pent rundt seg, og det er ikke alltid hun er like fornøyd med den vaskinga som blir gjort. Hun har glemt hvordan man bruker vaskemaskinen.

– Mamma er av den gamle skolen som har arbeidet hardt hele sitt liv, alt skulle vaskes og skrubbes. Hun har hele tiden hatt jobb utenfor hjemmet. Og i tillegg til å ta seg av egne barn hjalp hun sine åtte tantebarn som hadde mistet sin mor. Nå fortjener hun selv hjelp, hun kan ikke bo alene, sukker Synnøve.

– Vil du bo på sykehjem da, Ester?

– Det er jo det jeg venter på! svarer hun ganske kjapt.

Så sier hun «naapurit olthiin ennen läheisemmät» og hun forklarer at det betyr at naboene var nærmere hverandre før – etter krigen – da dem kom hjem igjen etter evakueringa.

– Vanskelig situasjon

Kommunallederen for helse og sosial i Alta kommune forsikrer at de fra kommunens side har stor forståelse for at det kan oppleves som vanskelig å vente på plass så lenge som i Esters tilfelle. Det er, som tidligere opplyst, slik at Alta kommune for tiden ikke har nok plasser til alle som trenger det, og det er spesielt mangelen på bemannede omsorgsboliger og langtidsplasser på sykehjem som er utfordringen.

– Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette er en vanskelig situasjon som krever mye av både pasienter og pårørende. Det er derfor satt i verk hastetiltak i påvente av byggingen av det nye omsorgssenteret. Antallet utskrivningsklare pasienter fra sykehus er heldigvis redusert de siste månedene, sier kommunalleder Jon Helland.

Helsa som avgjør

Helland forteller at kommunestyret senest tirsdag denne uka vedtok den nye forskriften for tildeling av langtidsplasser på sykehjem. Forskriften klargjør også retten til oppfølging for de som blir stående på venteliste for tildeling av plass. Her er det den enkeltes funksjonsevne og situasjon sammenholdt med de medisinske opplysningene som avgjør prioriteringene som må gjøres.

Helland bekrefter at i forhold til tildeling av omsorgsboliger er det riktig at kommunen i perioder har prioritert søkere som bor et stykke unna sentral-Alta.

– Men for sykehjemsplasser er det altså den enkeltes helse som avgjør, fastholder han.

– Når det gjelder denne konkrete saken, vil Ester og de pårørende bli kontaktet med informasjon om hvor saken ligger, og om hvilke muligheter det nå er for å få på plass et godt tilbud til henne, lover Helland.