– Vi trenger lukkede oppdrettsanlegg med steril fisk, sier forsker Kjetil Hindar fra NINA.
Det sa Hindar tirsdag, da det var laksegenetikk-miniseminar i regi av Kompetanseklynge laks AS. Da en i salen spurte om oppdrettslaksen på sikt kan bli så dum at den slutter å parre seg med villaksen, svarte han at lysten til å forplante seg er noe av det aller siste som blir borte.
Dette var etter at forskningssjefen hadde revet i stykker førti år med myter om hva oppdrettslaksen ikke hevdes i stand til å gjøre. Den tar nemlig gytegroper, hvor den gyter med god suksess, rundt 30 prosent og langt høyere hvis den rømte fra merden som ung.
Dramatisk
Negativ effekt er ugjendrivelig bevist, og det betyr stor straff i villaksbestanden å ha mye innblanding av oppdrettslaks, forklarte Hindar. Nær alle store elver og totalt 85 prosent av norsk villaksressurs er nå undersøkt, sa han, og 2 av 3 elver har mer eller mindre genetisk innkryssing av oppdrettslaks. Altaelva er en av disse.
– Vi har vist dramatiske genetisk-økologiske konsekvenser, sa Hindar, som sa det typisk blir færre storlaks i elvene ved genetisk innblanding.
– Altaelva er sårbar for innkryssing av oppdrettslaks. Vi ser til dels høye innslag av oppdrettslaks, og en signifikant genetisk innkryssing med 9,5 prosent på ungfisk som topp i 2014, sa forskeren.
– Vi har løsningene
– Jeg tror det bare går en vei med Altaelva, dersom vi ikke følger rådet om lukket teknologi og steril fisk. Altaelva blir et rødt kasus, med stor trussel for villaksens genetikk, sa Hindar.
Feilvandring er bra
Også seniorforsker Jørgen Ødegård fra AquaGen samt Kristine Hov Martinsen fra Nofima sa seg enige i at oppdrettslaksen er en trussel for genetikken til Altalaksen, men hevdet at det trolig går bra dersom rømningene ikke er for store og for hyppige. Begge vektla villaksens evne til å hente seg inn via en naturlig seleksjon som renser ut vassdragsgenetisk mistilpasset fisk. Begge understreket av feilvandret laks er ingen feil.
– Feilvandret laks er naturens måte å sikre genflyt mellom elvene. Feilvandring øker det genetiske mangfoldet og er fiskepopulasjonens livsforsikring, sa Hov Martinsen. Særlig de store elvene er genbanker for de små, sa hun, og sa at fra 1 til 5 prosent av villaksen fra naturens side skal kløne med retningen.
– Vi har datamodelert rømninger, og vist at dersom rømningene stoppes, så henter elva seg inn og reverserer den genetiske innblandingen, sa hun, og sa at store elver som Altaelva er mer robuste genetisk. Men rømningene må stoppes og forvaltningen være god, sa hun.
Renser selv ut
Pussig nok; vi er i dag «bare» på generasjon 12 i oppdrettslaks. Nye generasjoner vil komme, stadig mer spesialisert for et liv i fangenskap, og stadig verre stilt for et liv i elva. Forskerne mente at denne splittelsen kan være av det gode, grunnet en oppdrettslaks som fatter stadig mindre av det frie liv. For øvrig har laksefisk en utrolig evne til å takle både innavl og ugunstig kryssing, og mens Hindar sa vi likevel må slutte å sause dem i hop, så var Ødegård og Hov Martinsen altså noe mer optimistiske på vegne av laksens evne til å rense vekk det ekstreme, og samles rundt en elvetilpasset genetisk fellesnorm. Men da må det finnes godt med villaks i elva så naturen kan leke Darwin, og rømningene kan ikke være alt for store, entes de om.
– Truslene er et mangehodet troll. Genetikken er bare et av hodene, var det en som sa i en pause, og som sa at lakselusa er et stygt hode.
– Kompetanseklynge laks AS kommer med flere miniseminarer, lovet styreleder Per Arne Emaus og debattleder Kjetil Kristensen, fra et tiltak vi tør kalle viktig og meget proft gjennomført. Særlig lefsene med røkt oppdrettslaks var gode og til alt hell tallrike.