AquaGen AS har mye av den teknologien som blant andre NINAs Kjetil Hindar etterlyser. Selskapet leverer i dag halvparten av all norsk lakserogn, hvorav 10 prosent er steril rogn til ekstra bevisste kunder. Rogna utsettes for trykksjokk etter befruktning, ulempen er at fisk fra slik rogn, såkalt triploid fisk, trenger tilpasset fór, er mer krevende og ergo noe dyrere.

– Vi tilbyr og utvikler også genetisk sporbar lakserogn. Her bruker vi fiskens naturlige DNA, sa Ødegård, og sa at slik fisk kan spores ned til det enkelte anlegget og merden den rømte fra.

Svært presis

Ødegård sa at slik sporbarhet er et gunstig juridisk verktøy, for å plassere skylden der den hører hjemme, for å frikjenne andre oppdrettere fra mistanke, samt at den er anvendelig også for å spore opprinnelse i matsammenheng, eller ved mistanke om stjålet fisk. Slik merking vises ikke på fisken, og den tar aldri feil. Faktisk er den mye mer presis enn teknologien som brukes for å avgjøre i farskapssaker, forklarte han.

Kan oppskalere

– Blir slik DNA-merking en standard i næringen, spurte Bernt Suhr fra Alta JFF i paneldebatten etterpå.

– Vi kan oppskalere produksjonen til å gjelde hele næringen, hvis det går gjennom. Det virker som ting er på glid, sa Ødegård, som i starten ga folk et realt dykk i genetikken, og minnet om at villaksen og oppdrettslaksen har nøyaktig de samme genene.

Klipp og lim

Innblanding er derfor ikke «genetisk forurensing» grunnet nye gener, men en ommøblering av «sekvenser i kromosomtrådene» i laksens eksisterende gener. Tråder som for øvrig når tvers over solsystemet, om du tar et menneske og vikler ut og legger etter hverandre alle trådene som fins i cellene våre, forklarte Ødegård, som også jobber med såkalte genetiske markører. Og basert på disse ser han en større genetisk forskjell mellom villaks fra sør i landet og fra nord i landet, enn når han studerer forskjellene mellom oppdrettslaks og villaks hentet fra sør i landet. Dette altså til tross for at næringen søker det ekstreme i avlsarbeidet.

– Laks som fungerer bedre i fangenskap, som vokser raskere, har bedre resistens mot sykdom og er mindre fryktsomme enn villaksen, sa Ødegård.