I juni 2016 vedtok kommunestyret et forprosjekt med en totalramme på 836 millioner kroner. En svært tøff anbudskonkurranse truer med å gi både rådmann Bjørn-Atle Hansen og hans prosjektadministrasjon grå hår. Ifølge forprosjektet skulle entreprisekostnaden ligge på 486 millioner kroner. Ifølge kilder Altaposten har vært i kontakt med skal laveste anbud ligge betydelig over  stipulert entreprisekostnad, muligens opp mot 300 millioner.

– Jeg kommer ikke til å kommentere noen tall, fordi vi er i en avsluttende fase av anbudskonkurransen hvor vi har både egeninteresse og klare regler å forholde oss til. Det vil være svært uheldig dersom det kommer tall eller detaljer ut i den fasen vi er i nå. Det jeg kan si er at entreprisekostnadene ikke ser ut til å gi økonomiske utfordringer vi ikke kan håndtere, sier rådmannen.

GRÅ HÅR: Prissprekken på Alta omsorgssenter er i ferd med å gi rådmann Bjørn-Atle Hansen grå hår og totalprisen kan tvinge han og politikerne til å redusere senterets størrelse og kvalitet. Foto: Arkiv

Kjempesprekk?

Fra flere ulike kilder tegnes det et bilde av et byggeprosjekt som kan få en sluttsum som påfører kommunen en gjeldsbelastning som vil binde Alta kommune på henter og føtter rent økonomisk de nærmeste tiårene.

– Altaposten har kilder som hevder at det ligger an til gigantsprekk på entreprisekostnadene. Er det korrekt?

– Per i dag sliter vi med å få Alta omsorgssenter innenfor totalrammen på 836 millioner kroner gitt av kommunestyret, men det gjelder først og fremst økte kostnader på alt som kommer i tillegg til entreprisekostnadene. Her har vi betydelig utfordringer.

– Så de i kommunestyret som advarte mot at dette prosjektet ville få en sluttsum på over én milliard får nå rett?

– La meg si det på det på denne måten; jeg vil forberede en sak til kommunestyret 19. september hvor to alternativ vil bli skissert opp; ett med reduksjon og kostnadsbesparelser og ett med det innhold og areal som kommunestyret vedtok i fjor. Det siste med en sluttpris som er betydelig over 836 millioner kroner, forklarer Hansen og legger til:

– Jeg skal være forsiktig med å gi noen garanti, men jeg kommer ikke til å anbefale et prosjekt med en sluttsum på over én milliard kroner.

Tre igjen

Da fristen for å prekvalifisere seg for byggingen av omsorgssenteret gikk ut i januar var fem firma og arbeidsfellesskap prekvalifisert for jobben som var anslått å ha 2,5 års byggetid. Disse fem var prekvalifisert:

  • NCC

  • Consto

  • Roald Johansen/Harald Nilsen/Ulf Kivijervi (lokal samarbeidskonstellasjon)

  • Hent

  • Peab Bjørn Bygg

Nå er det kun tre tilbake i finalen. To lokale; Bjørn Bygg og konstellasjonen Johansen/Nilsen/Kivijervi. NCC og Consto er ute.  Hent er landsdekkende med Heimdal som hovedsete. Internt i Alta kommune fryktes det at Hent skal stikke av med anbudet. Frykten går ikke kun på at oppdraget da går ut av kommunen og landsdelen, men at det i kjølvannet av Hents porteføljer finnes en flom av konflikter og rettssaker mellom byggherre og entreprenør.

Alta kommune valgte å gå for totalentreprise på byggdelen i stedet for en oppdeling som lokale entreprenører ønsket. En oppdeling ble hevdet å gi økt lokal konkurranse og lavere pris ved at langt flere ville kunne være med i konkurransen. Dette fordi de ville ha kapasitet til håndtere anbudet. I det politiske miljøet har Altaposten vært i kontakt med kilder som sier at de er «helt sikker» på at oppdraget vil havne hos en av de to lokale som er med i finaleheatet.

Innendørs omsorgssenteret. Foto: Arkitekt Steinar Halvosen

Forhandlingsmøte

Etter det Altaposten erfarer er de tre gjenværende i anbudskonkurransen innkalt til møte med Alta kommune denne uka for å bli orientert om anbudet og den økonomiske situasjonen rundt byggingen av Alta omsorgssenter. Ifølge rådmann Bjørn-Atle Hansen er det ikke aktuelt å utsette prosjektet, eller i verste fall å legge det på is. En sannsynlig løsning er å gå i forhandlinger med entreprenøren som går seierende ut av konkurransen for å finne kostnadsbesparende tiltak og reduksjon i størrelse. Alta Omsorgssenter består av tre hovedelementer i frittliggende bygg og er på tilsammen nesten 24.000 kvm.

– Vi jobber med å få ned kostnadene på infrastrukturen rundt selve senteret, og i dette ligger det også forhandlinger med Finnmarkssykehuset om hva de skal dekke av felles- og infrastrukturkostnader, klargjør rådmannen som lover at kommunen skal ha antatt totalentreprenør før juni går over i juli.

Advarte mot kostnadssprekk

– Det er en gigantisk investering. Kostnadene er stipulert til 834 millioner kroner i forprosjektet. Av erfaring vet vi at kostnadene fra forprosjekt til ferdig bygg gjerne øker med 15 til 20 prosent. Har Alta kommune rygg til å bære regninga, dersom sluttregningen blir 20 prosent høyere enn senteret i dag er stipulert til, var hjertesukket fra leder i Alta Høyre, Bjørn Roald Mikkelsen, da kommunestyret behandlet forprosjektet 22. juni 2016.

Bjørn Roald Mikkelsen. Foto: Arkiv

Har kontroll

Rammen i skisseprosjektet som ble vedtatt var 836 millioner kroner inkludert moms. I summen er det lagt inn 15 prosent i usikkerhetsmargin og reserve. Det er samtidig ikke tatt med kostnader til en del utstyr og og møbler, noe som er anslått til 15 millioner kroner. Flere pekte på at dersom kostnadene skulle øke med 15 til 20 prosent vil prisen på senteret bli på over én milliard.

Husbanken har signalisert at Staten vil medvirke med maksimalt investeringstilskudd som i den foreløpige investeringsplanen er satt til 290 millioner kroner. I tillegg vil Alta kommune få tilbakebetalt moms, som er 25 prosent av totalkostnadene. Dermed kan kommunens nettokostnad reduseres til i beste fall 400-500 millioner kroner.

Tøffe tider

KrFs Knut Klevstad jublet for prosjetket, men var klar på at en slik gjeldsbelastning ville bli krevende for Alta kommune, og krevende for politikernes framtidige prioriteringer.

– Dette er og har vært et felles politisk løft. Mange fortjener honnør, og det er gjort en svært solid jobb. Samtidig må jeg dele noen bekymringer. Med denne investeringen vil Alta øke gjelden, slik at vi går rett mot toppen av kommuner vi kan sammenligne oss med. Å tro at det ikke vil få betydning for andre framtidige satsinger, er å lure oss selv, klargjorde altså Klevstad for ett år tilbake.