Endelig kom Vamp tilbake i Alta. Sist de skulle gi konsert i nordlysbyen, i april 2010, satte askeskyen fra vest i havet en stopper for haugesundgruppas flyreise nordover.

Mye har skjedd i besetningen til Vamp de siste åra. Deltabluesgitaristen Bjørn Berge har kommet inn som et frisk pust, og gruppas aller første vokalist, Jan Ingvar Toft, er tilbake. Jeg anser han som én av landets aller, aller beste vokalister. Og han innfrir til fulle i hele det halvannen timers sett. I «Kim du nå va» og «Malaren» er han opp mot sitt aller mest intense. Utrolig nok har Vamp tre hoved vokalister til som slipper til på hver sine låter.

SJEFEN SJØL: Vamp er, på sett og vis, Øyvind Staveland (komponist, fiolin, fløyte, vokal og mer). Foto: Bernhard Hienerwadel

Når Bjørn Berge spiller slidegitar mot Øyvind Staveland på fiolin, blir det heftig. Andre ganger går de samme instrumentene pluss Odin Stavelands koring opp i en høyere enhet.

Vamp spiller låter fra hele den store katalogen sin. «Hallo – adjø» fra debutskiva (1993) har fått helt nytt arrangement. Selvfølgelig runger allsangen under «Tir n’a Noir», «Månemannen» og «Liten fuggel».

Pluss og minus i margen til publikum: overraskende mange var på plass klokka 19.00 da Vamp satte i gang. Men ekstremt høylytt skravling til en del damer på stigende rus selv under Vamps såreste ballader (blant annet «På bredden») ødela dessverre for folka i nærheten av dem.