Nils Johannes Hætta mener kolleger med reindriftsloven i hånd frarøver han halve reinflokken.
– Dette er et ran. Og fordi jeg ikke aksepterer et vedtak som betyr ekspropriasjon av min eiendom, så får jeg også unngjelde økonomisk, siden jeg da ikke verken får produksjonstilskudd eller rovdyrerstatning, sier Nils Johannes Hætta, som opprinnelig er fra Maze, men som i dag tilhører distrikt 16, Skaiddeduottar, i Karasjok Vest.
Se svaret fra Landbruks- og matdepartementet nederst i saken.
Overtok bestefarens rein
I 2009 overtok 29-åringen bestefarens siidaandel i distrikt 16. Da Staten gikk igang med reintallsreduksjonen i 2013 hadde Hætta 1604 rein, mens hele distriktet hadde et reintall på 4976. Ettersom distriktet ikke kom frem til et øvre reintall ble dette fastsatt av reindriftsstyret, som satte tallet til 4100 dyr. Det vil si at distriktet måtte redusere med 876 rein totalt. Det ble av reindriftsstyret vedtatt at reduksjonen skulle skje forholdsmessig, slik at alle siddaandeler i distriktet måtte redusere sin flokk med 17,6 prosent.
– Må ta hele støyten
Dette aksepterte Hætta og reduserte sin flokk med 283 dyr. Men, så skjedde det at flertallet i siidaen, i et årsmøte høsten 2015, hvor Hætta ikke deltok, vedtok at samtlige siidaandelshavere i hans siida, skulle ha like mange rein. 683. Ergo betydde det at Nils Johannes måtte redusere ytterligere. Nå fra 1322 rein til 683 rein. En reduksjon på 639 rein.
Tilsammen betyr det at Hætta må redusere sin flokk med 922 dyr.
– Når man ser på hva distriktet som helhet skulle redusere. Altså fra 4976 til 4100, en reduksjon på 876 dyr, så har altså jeg alene måtte ta hele støyten. Og det mens flertallet, bak min rygg, har bestemt at de skal øke sine flokker til de kommer opp i tallet de har funnet ut, nemlig 683 rein. Dette er jo et ran av personlig eiendom, sier reineieren, som vil finne ut om dette kan være lovlig.
Engasjert advokat
Mattis Aslak Eira, kollega til Hætta, rammes også av vedtaket og har engasjert advokat Trond Biti. Eira og Hætta har begge signert et brev til miljø- og klimadepartementet og til Fylkesmannen i Finnmark, hvor de stiller spørsmål ved lovligheten av vedtaket.
Det de reagerer på er paragraf 60 i reindriftsloven, som ble innført i forbindelse med reintallsprosessen, der man ville gi økt selvstyre innad i reindrifta. En regel det ble advart mot fra mange hold, fordi man mente at det ville sette medlemmene i en siida opp mot hverandre og skape ondt blod. I paragrafen åpnes det blant annet for at en siida kan bestemme et øvre reintall for hver enkelt siidaandel.
– Skal det virkelig være slik at et simpelt flertall skal kunne overkjøre mindretallet i en siida, spør Hætta og Eira.
Høye driftsutgifter
Hætta sier til Altaposten at han lettere kunne ha forstått kravet fra siidaen om likt reintall, dersom arbeidet hadde vært likt fordelt.
– Men her snakker vi om at folk som hever lønn utenfor reindrifta, skal kunne øke sin reinflokk til det dobbelte, mens jeg som jobber hardt og bruker tusenvis av kroner på driftsutgifter, skal måtte mer enn halvere flokken. Marginene er så små at vi som jobber på fjellet må få betalt for det, mener Hætta.
– Men hvordan mener du da at de med 200 rein skal klare seg?
– Det er en grunn til at folk har kun 200 rein. Jobber du aktivt og hardt får du flere dyr. Men er du i annen jobb blir det vanskelig, sier han.
– Fant ni kadaver på èn tur
– Noen jobber hardere.
– Reindriftsloven er tilpasset til de som sitter i styrene og har makt via selvstyret reindriften har fått, sier Mattis Aslak Eira, som mener at det er naturlig at reintallet varierer innad i en siida.
– Noen jobber hardere enn andre og blir belønnet med mange rein. Men nå kan de som ikke er like flittige; pensjonister, trygdede og ektefeller, som aldri er å se på fjellet i felles arbeid, doble sine flokker med et enkelt vedtak. Det oppleves svært urettferdig.
Både han og Hætta mener det som skjer ikke kunne vært mulig i det norske samfunnet.
– Hvis en bedriftseier har gjort det bra et år, mens naboen på andre sida av veien har gått i minus. Skal det da være slik at han som har gjort det dårlig, med loven i hånd skal kunne komme å kreve at han som har gjort det bra, skal dele sitt overskudd med han, spør reineierne, som sier klart i fra:
– Dette kan vi ikke godta.
– Forbannet tull
Leder for distrikt 16, Klemet Amund Eira, mener Nils Johannes Hætta ikke har noe å klage på.
– Dette er forbannet tull fra hans side. Hva i alle dager skal en mann med så mange rein, mens andre må klare seg med 200-300 rein, spør Eira, som mener vedtaket fattet av den aktuelle siidaen er helt rettferdig.
– Han må finne seg i å dele med andre, men i stedet oppfører han seg som kongen på haugen, sier Eira.
Eira er ikke leder i den aktuelle siidaen, men overordnet leder for samtlige siidaer i distrikt 16. Altaposten har gjentatte ganger forsøkt å få i tale siidalederen, og flere andre medlemmer i Nils Johannes Hætta sin siida, uten å lykkes. Klemet Amund Eira forsvarer imidlertid den aktuelle siidaens handlemåte, da de fattet et vedtak om øvre reintall per siidaandelshaver på 683 rein høsten 2015.
– Det er ikke plass for at en man skal kunne beholde alle sine rein. En mann kan ikke sitte med 2000 rein alene, fastholder Eira.
– Nils Johannes Hætta reduserte sin flokk fra 1600 dyr til 1300 dyr da distriktet fikk beskjed om å redusere forholdsmessig. Dette aksepterte han. Har det ikke alltid vært slik at noen har mer rein enn andre?
– Dette er noe siidaen har bestemt sjøl og det er de i sin fulle rett til. Ved at alle har likt reintall blir det mindre konflikter og lettere å samarbeide, mener distriktslederen, som ikke biter på argumentet om at noen av de som har beriket seg med et høyere reintall som følge av vedtaket, ikke bidrar like mye i arbeidet på fjellet.
– Hvordan skal vi vite hvem som er mest på fjellet? Det har alltid eksistert haikere og medpassasjerer. Det er ikke tradisjon for å sparke noen med siidaandel ut fra reindrifta, sier Eira.
At dette kan sidestilles med ran av pesonlig eiendom er han mildt sagt uenig i.
– Det kan overhodet ikke sammenlignes. Dersom han reduserer sin flokk, så får han betalt for dyrene han slakter. Det er jo ikke slik at hans dyr blir gitt bort til noen av de andre medlemmene, påpeker distriktslederen.
Alt snudd på hodet
Advokat Trond Biti mener alt er snudd på hodet i reindrifta.
Han hevder det florerer med inhabilitet og at folk som går til sak er prisgitt at de som skal behandle saken ikke er i slekt med eller har bindinger til motparten.
– I reindrifta gjelder ingen «normale» regler. Her er alt snudd på hodet. Her kan man med loven i hånd frarøve seg annens mann eiendom, du kan lage bruksregler og treffe vedtak som gagner deg selv, du kan bruke allianser og slektninger videre opp i systemene for å få det som du vil, hevder advokaten, som står klar til å ta saken til Mattis Aslak Eira og Nils Johannes Hætta videre dersom reindriftsstyret ikke gir reineierne medhold i klagen
I strid med EMK?
Biti er meget kritisk til at vedtaket fra siidaen har fått gjennomslag og har blitt godkjent hos Fylkesmannen.
– Man kan jo spørre Fylkesmannen om det ikke skurrer litt at av ni sommersiidaer i distrikt 16, så er det kun i denne siidaen at dette vedtaket er bestemt, sier Biti, som tror dette handler om person og ikke sak.
– Kommer du fra et annet distrikt, så får du merke det. Slik er det i reindrifta, hevder advokaten.
Dersom Hætta og Eira ikke får medhold hos Reindriftsstyret, hvor saken er klaget inn, vil Biti ta den videre.
– Jeg vil sjekke om hele lovbestemmelsen er i tråd med EMK (Den europeiske menneskrettighetsdomstolen red.anm). Det er mye rart i den nye reindriftsloven og noen burde sett nøyere på dette, mener han.
Kan sikkert diskuteres
Reindriftsdirektør hos Fylkesmannen, Trond Aarseth, sier at man sikkert kan diskutere hvordan det nye selvstyret i reindrifta slår ut og om det har noen uheldige slagsider.
– Men det var et utvalg hvor næringa selv var representert, som foreslo og godkjente dette, sier Aarseth, som venter på reintallene fra 31.mars i år for å se hvordan tilpasningen har gått for seg i de ulike distriktene.
Angående påstandende fra Biti om bindinger og inhabilitet, sier Aarseth:
– Dette er påstander som må sees i lys av at Biti er engasjert av Hætta og Eira.
Ingen kommentar
Altaposten har bedt departementet om svar i saken, og i en e-post svarer de følgende:
– Landbruks-og matdepartementet kan ikke kommentere en sak som er til behandling i forvaltningen. Det gjelder også sakens prinsipielle sider.