Jakob Arvola debuterte i 2014 med Det går ikke over, en novellesamling han ble nominert til Havmannprisen for. Arvola er oppvokst i Finnmark og har jobbet som journalist i mange år.

I hans andre utgivelse som også er en novellesamling er det de mørke og dystre sidene av det å være menneske som er fellesnevneren. På bokomslaget står det at handlingen er lagt til Norge etter krigen, særlig det kalde og harde kjølvannet etter de store katastrofene 22. juli 2011, og flyktningkatastrofen i Middelhavet i 2015. Det er grumsete materie forfatteren roter opp i, enkelte noveller er så ubehagelig at jeg ble uvel mens jeg leste.

Sonjas mørke hjerte

Gjennom ni noveller møter vi mennesker fra ulike samfunnslag og ulike kjønn. Arvola skriver fra både kvinner og menns perspektiv, og det liker jeg. I både den første og den fjerde novellen møter vi Sonja, en kvinne med et voldsomt hat i seg. Det gis ikke noen forklaring på hvorfor Sonja har så mye mørkt i seg, men det hintes om at det kanskje kan være på grunn av en manglende farsfigur. Sonjas oppførsel får konsekvenser i flere slektsledd, og jeg liker muligheten til å bli bedre kjent med karakterene, slik Arvola legger opp til når han bruker samme person i flere noveller.  Andre noveller er mer tamme– slik som Ekko som handler om Rebecca som er blitt overtalllig og tror at Google har svarene på det meste. Ekko er også den novellen som har mest humor, men den mangler snert og det blir forutsigbart. Samlingens siste novelle, Postludium, handler om en organist som lever tett på menigheten. Han har i lang tid vært opptatt av drømmene sine og i mange år har  han skrevet ned hva han har drømt. Nå er han omringet at tusenvis av ark han selv tenker er erkjennelser, hallusinasjoner, manifester og visjoner. Og hva skal han gjøre med alle visjonene sine? Postludium betyr etterspill, og organisten planlegger et etterspill som han mener er det norske folket verdig.

Skriver frem ubehaget

Arvola har brukt en del tid på nettet og lest hva som rører seg i den norske folkesjela. Han har skrevet ned utsagn og kommentarer som den alminnelige norske mann og kvinne lirer av seg i kommentarfelt, og mange av disse kommentarene har han brukt i Postludium. Det er ekle saker, og det er skremmende utsagn og holdninger som kommer frem. Men vi vet jo hva som foregår i kommentarfeltene, men mange, meg selv inkludert, vil ikke gå inn i diskusjoner med så mye hat og så mye trolleri, det tar for mye energi. Arvola gjør et modig valg, han tar et standpunkt mot mørket, men først dykker han ned i gjørma for å vise hva han finner.