– Nei, folk sørpå trodde ikke på det. De trodde det var russerne, sier 85 år gamle Liv Nilssen, som sammen med familien fra Eiby ble evakuert til Vinje i Telemark under andre verdenskrig.

Propaganda på begge sider

– Russefrykten var stor under andre verdenskrig, noe som også ble utnyttet av nazistene for å forklare hvorfor befolkningen i Finnmark måtte evakuere, sier historiker ved Norges arktiske universitet, Jens Petter Nielsen, til Altaposten. Han mener det ikke er så merkelig om enkelte lot seg forlede til å tro at det var russerne som stod bak ugjerningene.

– Om ikke så mange, så var det nok noen som trodde på det, ikke minst sørfra. Under frigjøringen av Finnmark ble jo også Øst-Finnmark bombet av sovjetiske fly, så dette kan også ha påvirket folk opplevelse av hva som var sant og ikke. I tillegg var det mye propaganda fra begge sider, fastslår Nielsen, som er med i et unikt forskningsprosjekt kalt «I en verden av total krig: Norge 1939-1945».

TRODDE IKKE: – Søringene trodde ikke det var tyskerne som brente Finnmark. De trodde ikke når vi sa vi hadde midtnattsol heller, sier Liv Nilssen. På bildet fra Vinje under evakueringa ser vi   fra venstre presten i bygda, søsteren Solveig, Liv, tante Ivara og faren Hans Haldorsen. Moren til Liv døde av lungebetennelse da Liv var fire måneder gammel. Foto: Privat

Liv Nilssen var 13 år da hun og familien kom til Vinje, og hun sier at de rett og slett ikke turte snakke så høyt om det som foregikk i Finnmark.

– Nei, pappa sa fort at «det her snakker vi ikke om». Det var nazister rundt omkring. Så man kunne aldri vite, sier pensjonisten, som fortsatt føler seg ubekvem med å snakke om dette.

– Med de nynazistiske  kreftene som rører seg i Europa og i Norge synes jeg det er litt ubehagelig.

Om skamplettene

Hun er ikke alene. I Altapostens serie om tidsvitner har vi opplevd at intevjuobjektene har senket stemmeleiet flere hakk når temaet norske nazister i lokalbefolkningen har kommet opp. Historiker Nielsen sier at det er mange underkommuniserte historier fra krigen og at historiene om de norske medløpere er en av dem.

– Nordmennene som meldte seg til tjeneste på østfronten er en veldig viktig og underkommunisert del av historien, det samme gjelder deportasjonen av de norske jødene til Auschwitz og den rollen det norske politiet spilte. Det er jo en skamplett i norsk historie, sier altaværingen, med tilholdsted i Tromsø.

– Tror du det er av hensyn til de etterlatte at man ikke har snakket så høyt om de norske medløperne.

– Mitt inntrykk er at nazistene som ble igjen i Alta ble veldig raskt reintegrert etter krigen. Det var ikke så mye snakk om at folk hadde vært nazister. Det var mer fokus på å få hjulene i gang. Men det er klart at tidaspektet har noe med å gjøre at disse historiene ikke har blitt fortalt før. «Tiden leger alle sår» og «om hundre år er allting glemt». Det er ikke alltid sant, men samtidig har det blitt lettere å snakke om disse tingene etterhvert. I dag har vi jo også landsviksarkivet, så mye har skjedd, fastslår historikeren.

– Er det på noen måte forståelig at folk valgte feil side?

–  Det første offeret i en krig er jo sannheten. Og det er lett for oss å sitte i etterpåklokskapens forklarende lys og si hva som var rett og galt. Men den gang var det ikke like enkelt. De som meldte seg til østfronten for å kjempe med tyskerne var gjerne unge menn som lot seg rive med, kanskje hadde de fedre som var nazister eller som var begeistret for Nasjonal samling. For dem var det kanskje naturlig å verve seg. Men for andre igjen var det materiell nød som drev dem. En del av dem var fattige og gjorde det for å livnære seg, sier Nielsen.

– MYE PROPAGANDA: Historiker Jens-Petter Nielsen fra Alta bekrefter at russerfrykten var stor under andre verdenskrig og at det ikke var så rart om noen valgte å tro på tyskernes propaganda. Foto: Arkiv

De som lot seg begeistre av de som hadde makt og fine uniformer?

– Ja, i starten av krigen visste man ikke hvordan krigen ville ende. Tyskland tok Frankrike på en uke, Danmark på noen timer og Norge på to måneder. Så mange trodde Tyskland kom til å vinne krigen og dermed var det også for enkelte fristende å snu kappa etter vinden, sier Nielsen.

Færre NS-medlemmer i nord

Han påpeker uansett at det var få NS-medlemmer i Finnmark, sammenlignet med i Sør-Norge.

– På den annen side hadde man i Finnmark tyskerne mye nærmere  seg. I Alta var det til tider ti ganger så mange tyskere som lokalbefolkning. Så på den måten ble det også vanskelig å være helt imot dem. Men det var som sagt færre som av ideologiske sider gikk over til den andre siden.

– Mange forteller at de tyske soldatene også var vennlige. Ja, helt vanlige mennesker.

– Helt opplagt. De var jo vanlige mennesker og de fleste av dem hadde selvfølgelig ikke noe valg, sier Nielsen.