Mika Hætta brøt opp fra A4-livet for å være backpacker og spre vingene sine. Her er nok en rapport fra eventyret.
Et problem jeg opplever på reise, er følelsen av at jeg vil tilbake for å oppleve mer av landene jeg har vært i.
Jo bedre kjent man blir med landet, jo mer får man lyst til å utforske og oppleve. Det føles kjipt å dra fra et land man ikke føler seg ferdig med enda, men jeg har trøstet meg selv med at jeg alltids kan dra tilbake...
Problemet er at denne lista over land jeg vil tilbake til begynner å bli lang, og det nyeste tilskuddet er Vietnam.
Vietnam er et fantastisk land. Jeg har tilbragt de siste ti dagene her, og har vært skikkelig turist. Med så få dager har man ikke tid til så mye annet enn de typiske turistfellene, men det er en opplevelse det også. Favorittopplevelsen min fra Vietnam, og som nok kommer til å bli et av høydepunktene fra hele turen, er cruise i Ha Long Bay.
Ha Long Bay er en bukt på omlag 1500 kvadratkilometer nord i Vietnam, og består av omlag 2000 øyer i alle størrelser og fasonger – stort sett alle av kalkstein. Utvikling av karst i bukten har tatt over 20 millioner år i påvirkning fra et fuktig, tropisk klima. Ha Long Bay betyr nedstigende drage, og det er mange lokale historier om hvordan drager skapte øyene for å beskytte Vietnam. I 1994 kom bukten på UNESCOs verdensarvliste – og det med god grunn!
Jeg er jo hovedsakelig på en budsjettreise, og ønsker å bruke så lite penger som mulig. Samtidig har jeg gjort det klart for meg selv at noen opplevelser er det verdt å bruke litt ekstra på. Når jeg leste meg opp om Ha Long Bay ble det påpekt gang etter gang at de billige turene ofte ikke levde opp til forventningene, og at det var verdt å legge noen kroner i et ordentlig cruise. Så da gjorde jeg det, da.
Gikk for #1 på TripAdvisor. Indochina Junk med deres cruisebåt Dragon Legend. Lommeboka ble 3500 kroner tynnere etter jeg hadde bestilt 3-dagers tur, og angsten satt lenge i magen. Det var jo over 1/3 av hele månedsbudsjettet mitt! Jeg måtte stadig rettferdiggjøre det for meg selv, og minne meg på at det inneholdt alt av måltider og aktiviteter. Så straks jeg åpnet døren til min helt egen lugar, ble angsten byttet ut med tilfredshet. Lugaren var lekker, men enda bedre var det at jeg hadde badekar rett ved et vindu med utsikt utover bukta. Det er ingenting som kan toppe å ta seg et bad mens Ha Long Bay flyter forbi på utsiden.
Det var fantastisk å seile forbi og se alle de forskjellige øyene. Landskapet endret seg konstant, og jeg gikk aldri lei av å nyte omgivelsene. Det føltes så himla behagelig og rolig. Da skipet stoppet for kvelden, kunne man dra ut å padle i kajakk, noe jeg selvfølgelig ikke kunne gå glipp av. Her fikk vi muligheten til å komme tett på kalksteinen og se aper på land, og det var fantastisk å føle seg så nær naturen. Ikke minst fikk jeg meg også en ny venn fra Singapore, Calvin. Vi delte kajakk, og i løpet av et par timer hadde vi både delt historier fra reisene våre, men også tatt oss tid til å nyte stillheten.
Noe av det som var bra med Indochina Junk, var at reiseruta ikke gikk til de turistfylte områdene. Alltid har jeg lest om cruise i Ha Long Bay hvor utsikten består hovedsakelig av andre cruisebåter, noe som var stikk motsatt av min opplevelse. Dette er visstnok fordi cruiset fortsatte ut fra Ha Long Bay og inn i et område kalt for Bai Tu Long Bay – den mindre utforska lillebroren. At vi slapp unna all turismen tror jeg var med på å gjøre turen så bra som den ble. Hele cruiset ble en fantastisk opplevelse, jeg fikk flere nye venner fra både Danmark, USA og Canada, og det er ingen tvil om at Ha Long Bay er et av de vakreste områdene i Vietnam.
Høydepunktet fra cruiset må være da vi besøkte en flytende landsby. Det finnes flere av disse rundt om i både Ha Long Bay og Asia generelt, men jeg ble likevel veldig imponert! Hele landsbyen er bygd over vann, og her jobber og bor de året rundt. Husene er små og enkle, og de aller fleste har husdyr som katt og hund. De lever hovedsakelig av fiske, samt muslingavlinger hvor de gror frem perler. I nyere tid er vel også turismen blitt en fin inntektskilde. Det er vanskelig å forestille seg hvordan et liv her er.
Noe som stadig overrasker meg i Vietnam er hvordan kvinnene ofte har de hardeste jobbene. Både psykisk og fysisk. Stort sett er det kvinner man ser i risåkerne, og i den flytende landsbyen var det kvinner som rodde oss rundt. Vi kunne stadig vekk høre tunge pust, og det var ikke vanskelig å se at de var slitne etter en times roing. Likevel smilte de varmt og fortsatte i samme tempo, det var ikke snakk om å ta pauser. Det var veldig imponerende, og jeg beundrer kvinnene i Vietnam for å være så sterke.
Menneskene i Vietnam er noen av de snilleste og varmeste jeg har møtt på reisen min. Jeg var så heldig at jeg ikke opplevde noen forsøk på svindel eller tyveri, og jeg ble alltid møtt med smil og godt humør. Mitt aller første måltid i Vietnam tilbragte jeg på en plastikkrakk utenfor et gatekjøkken, omgitt av lokale mennesker som trolig var fascinert over denne hvite jenta som hadde rota seg frem til denne matvogna. Det var en flott opplevelse, og er slike ting som er gull å ha med seg videre.
Det er ingen tvil om at Vietnam falt i smak, og jeg skulle gjerne hatt mer tid til å leie en skuter og kjøre gjennom landet. Mye av tiden gikk til å bare gå rundt og utforske, livet i byene her er spesielt og spennende. Ikke minst er jeg jo også student mens jeg reiser, og med noen innleveringer rett rundt hjørnet, var jeg nødt til å sette av noen dager til skolearbeid også... ikke det triveligste å gjøre på tur, men jeg måtte heller tenke på hvor heldig jeg var som kunne sitte på kafé i Vietnam å arbeide i stedet for hjemme i Alta.
Men jeg må ærlig innrømme... jeg begynner å få litt hjemlengsel. Det skal nok bli litt godt å komme hjem i mai.