– Det ble 100 prosent vellykket. Det var stort fremmøte både fra Karasjok og Kautokeino menigheter. Det var spesielt hyggelig å registrere at så mange av de yngre deltok, sier Klemet J. O. Hætta i samemisjonen.
Alf Kristian Tellefsen var med på byggingen i 1967 og ble på mange måter et trekkplaster. Han husker de mange episoder som skjedde under planlegging og under oppbygging. Med seg hadde han også kaffekokere, traktor- og scooterførere, bilførere og selvsagt de som fulgte med på at kapellet ble bygget på en forskriftmessig måte i sin tid. Tomtespørsmålet ble også effektivt løst på stedet, for det fantes ikke noen byråkrater som kunne løse saken.
– Mange var de som berømmet de som bygde kapellet, både når det gjelder plassering og arkitekten som har fått denne kapellets utseende som passer utmerket til terrenget her, påpeker Hætta.
Etter gudstjenesten søndag, ble det festmåltid med Kautokeino- bidos som hovedrett. Ved hjelp av bygdelagets støtte fikk misjonen leid den gamle skolen, som nå kalles grendehus. Bygdas egne stilte opp og ordnet mat og drikke. Kaker kom fra Karasjok, Kautokeino og Maze.
Blant de mange frem møtte gjester var også prosten i Indre Finnmark prosti Egil Lønnmo som uttrykke kapellet som en symbol for at her tales og prekes Guds ord. Blant gjester var det også tidligere sogneprest Olav Berg Lyngmo, som kom med hilsen. Kirkeledere i Kautokeino og Karasjok var også blant folket.