Mika Hætta brøt opp fra A4-livet for å være backpacker og spre vingene sine. Her nok en rapport fra eventyret.

De siste ukene har jeg gjort ingenting.

Nå skal jeg fortelle dere noe jeg brukte lang tid på å godta selv. Jeg har rett og slett blitt bitt av den såkalte ”travel fatigue”, hvor man føler seg utbrent av å reise. Ingenting føles særlig spennende. Man bruker gjerne mer tid på rommet enn man ellers ville. Det føles ikke så gæli å gå glipp av ting. Det er helt vanlig når man reiser over lenger tid, men at det skulle skje meg etter bare 2 måneder var vanskelig å akseptere.

Man kan vel å merke ikke endre på hvem man er. Jeg visste dette om meg selv allerede før jeg startet ut i verden, og jeg drar jo nettopp for å lære og vokse. Selv om det føles vanskelig å akseptere, er dette en ny situasjon hvor jeg må se løsninger i stedet for problemer, og gjøre det beste ut av det. Selv om jeg aller helst skulle vært en slik person som kunne hoppet fra sted til sted hver dag, er det ikke slik jeg er. Jeg har dog kjent på forventningene at man som reisende skal være sånn. Aldri ha en dårlig dag, alltid være full av energi og konstant flytte på seg.

Etter noen tunge telefonsamtaler hjem til mamma, minnet hun meg på at jeg kun reiser for meg selv og ingen andre. At jeg kan gjøre akkurat som jeg vil og ikke må tenke så mye på hva andre skulle tenke og mene. Og hun har helt rett!

Så jeg nøt mine to uker med ingenting. Koste meg, slappet av og fikk ladet opp batteriene. Det var helt midt i blinken, og jeg følte meg klar for nye eventyr!

Helt til den så langt verste dagen på denne reisen.

Etter min første natt i Bali våknet jeg med masse nye venner i senga... og ikke av den trivelige typen. Jeg var omringet av bed bugs, eller såkalte veggdyr. Aldri før har jeg kommet meg fortere ut av senga enn denne morgenen. Jeg har vært obs på å sjekke enhver madrass denne turen for å unngå veggdyr, men fant verken flekker eller rester. Som om det ikke var nok med de jeg kunne se krype i senga, var også sekken min full av dem. Når jeg kunne telle over ti bare på lokket var det ingen tvil om at resten av sekken nå var blitt hjem til en hel koloni.

Problemet med veggdyr er at du er umulige å bli kvitt. De må omtrent kokes ihjel eller dypfryses over tid. Fryser i 5+ døgn er ingen mulighet, og å vaske hele sekken og alt innhold på 90 grader etterfulgt at to runder i tørketrommel er heller ikke så lett å la seg gjøre. Ikke minst ville jeg nok ikke passet særlig mange av klærne mine i ettertid. Med andre ord: jeg blir ikke kvitt veggdyrene før jeg kommer hjem.

Med over 300 kløende bitt kroppen over, ble hjemlengselen stor. Hjemme kunne jeg jo bare slengt hele sekken i frysern en ukes tid, så hadde jeg ikke trengt å plages. Tanken på å sove i min egen seng helt fri for veggdyr ble mer og mer fristende. Heldigvis må det no mer enn veggdyr til for å få denne jenta til å dra hjem tidlig, og det var ikke annet å gjøre enn å ta seg sammen. Alt av klær ble levert til vask og tørking hos renseri, og selv om det ikke ble vasket på 90 grader har jeg et håp om at to runder i tørketrommel gjorde susen. Nå blir de oppbevart i pakkekuber og tette ziplock-poser i sekken.

Sekken blir værende igjen enten på utsiden av rommet eller på badet. Jeg har ikke lyst til å være personen som tar med meg veggdyr og smitter andre overnattingssteder, men det er nesten umulig når jeg ikke blir ordentlig kvitt det. Jeg må nesten bare prøve å ta forhåndsregler og være obs. Aller helst skulle jeg bare kjøpt meg ny sekk og noen nye klær, men det er ikke akkurat overflod av kvalitetssekker her nede.

Med dette var oppholdet mitt i Indonesia over. Et alt for kort besøk, det er ingen tvil om man må ha bedre tid til å oppleve landet. Men denne gangen tok behovet for avslapping over for eventyrånden, noe som var veldig behagelig. De neste ukene er det derimot full fart med 3 land på 3 uker, og jeg gleder meg til nye opplevelser. Vietnam er neste land ut, og jeg gleder meg veldig!

Neste gang vi høres har jeg forhåpentligvis mer spennende å by på. De siste to ukene har vel å merke vært lærerike og minnet meg på at det er greit å ikke være på hele tiden. Alle er forskjellige, og det er viktig å ikke glemme av hva man selv vil og trenger. Det er fort gjort å henge seg opp i andres forventninger, og da blir det utrivelig uansett hva man gjør. Og en ting er sikkert... jeg gidder jaggu ikke ha det kjipt hvis jeg kan ha det bra i stedet for.

  • Husk at du kan følge meg og turen min på mikavagrant.com eller på instagram @mikavagrant