– Jeg har stor respekt for dyrene
Sel-fie
Førpremieren startet med at Mortensen og Ottersen minglet i kinoens foajé der publikum fikk mulighet til å ta sel-fies foran en ishavskulisse, iført oljehyre og selfangsteffekter. Og de jordnære regissørene ble mer enn gjerne med på bildene. Trude Berge Ottersen følte seg nesten på hjemmebane. For rundt 10 år siden studerte hun media på daværende Høyskolen i Alta og var en aktiv student i bybildet.
Fra vegetarier til selfanger
Som seg hør og bør på en filmpremiere, svarte regissørene og Bjørne Kvernmo umiddelbart etter visningen velvillig på spørsmål fra salen. Gry Mortensen og Trude Ottersen fortalte blant annet at de ikke bare filmet 300 timer råopptak om bord på Altas selfangstskute «Havsel» og på isflakene i Vestisen, men at de også selv deltok i det knallharde arbeidet om bord. Det ble en bratt læringskurve for spesielt Trude Ottersen fra Kongsberg, som tidligere hadde vært motstander av norsk selfangst og vegetarianer. Nå gjaldt det flåing og pakking, samt andre vanlige gjøremål et mannskap på en skute rutinemessig må gjøre. De to tromsøbaserte filmskaperne betegnet sin to måneders tokt på Havsel våren 2015 som de beste månedene i sitt liv!
Dyreblod og menneskeblod
Publikum ville blant annet vite om og eventuelt hvordan en film om et i utlandet så omstridt tema vil bli lansert nettopp der. Gry Mortensen, som er fra Honningsvåg, svarte at filmen hittil ikke hadde blitt møtt med motstand og aksjoner under festivalvisninger i utlandet, men utelukket ikke at sånt ville kunne skje når det blir sending på TV.
– I Kina fikk vi høre at filmen vår inneholder altfor mye blod, i forhold til markedet der. Det er veldig rart hvor lite det tåles når det gjelder dyreblod, og hvor mye det tåles når det gjelder menneskeblod på film og TV, sa Gry Mortensen.
Klimaendringer
Dokumentarfilmen skildrer en fangstkultur som er i ferd med å dø ut på grunn av bortfall av statlige subsidier og mindre sel som følge av klimaendringer. Bjarne Kvernmo svarte på spørsmål fra publikum om dette.
– Selfangst foregår på iskanten, men på grunn av det betydelig varmere klimaet i området mellom Island, Grønland og Jan Mayen er det stadig mindre is der, og den isen som fortsatt fins der, er mye tynnere og svakere enn før, ofte bare som skum. For meg som har vært i Vestisen mange ganger, er forskjellen veldig synlig, spesielt de siste ti år. Og uten is er det ingen sel å fangste, sier Bjørne Kvernmo.
Overfor Altaposten utdypet den erfarne selfangeren krisen i næringa.
– Klimaendringene er det ene, store problemet. Bortfallet av statsstøtten er det andre. I 2015, da filmen ble laget, fikk vi ingen statlig støtte og gikk med dundrende underskudd. Det var Elisabeth Aspaker som var fiskeriminister da. I fjor var Per Sandberg ny fiskeriminister, og da ble det gitt statsstøtte igjen. Sandberg er oppriktig opptatt av at Norge skal beskatte sjøpattedyr, og jeg ser ikke helsvart på situasjonen. Men selv om vi skulle få subsidier i år, har vi fortsatt det store problemet med oppvarmingen og dermed få dyr, forklarer Kvernmo som er usikker på om det blir tur til Vestisen i år.
Selkjøtt og joik
Etter filmvisningen var det førpremierefest på Studenthuset City hvor det ble servert selgryte etter Bjørne Kvernmos oppskrift. Gjestene og Altapostens utsendte var hjertens enige om at retten, som foruten selkjøtt inneholdt purreløk, sjampinjong og fløte, smakte fortreffelig. Festens kulturelle innslag var det artisten Ingor Ánte Áilo Gaup fra Kautokeino som sto for, og han joiket, nær sagt selvfølgelig, selfanger Bjørne Kvernmo.
I gang med ny film
Med base i Tromsø driver Gry Elisabeth Mortensen og Trude Berge Ottersen sitt eget filmselskap, Koko Film. De to 33-åringene er allerede i gang med sitt neste dokumentarfilmprosjekt som handler om fem brødre på en gård i Sør-Troms der det går i tørrfisk, geit og sau.