I siste kommunestyremøte var klima og Alta havn sentral i to separate saker. I debatten til de to sakene ble imidlertid landstrøm eller ikke i Alta havn sentralt.

– Å bygge ut landstrøm er dyrt, det er store kostnader, men gir en svært stor klimagevinst, hevdet Venstres Per Tore Bech Nygård fra talerstolen.

Satser på havna

Mange i kommunestyret delte Venstre-representantens ønske om at Alta kommune skulle løfte fram problemstillingen om landstrøm, men det var også de som tok til ordet for at Alta kommune bør avvente at det kommer en felles standard for spenning på strømmen. I dag er flere standarder i bruk.

– For å si det sånn; Alta kommune har tid til å vente og bør nok ikke være i første rekke i verden, påpekte lederen i havnestyret, Lars Hapalahti.

Han fortalte om en havneadministrasjon som gjør en stor og god jobb for å utvikle Ala havn, og at det vil komme store investeringer de neste årene. Ap-representanten fikk støtte av sin nestleder i havnestyret, Odd Eilert Persen (Frp).

– Et kjennetegn er at vi jobber veldig godt sammen, både administrasjonen og politikerne, men også på tvers av partigrensene i styret, bekreftet Persen.

Enorme kostnader

Tilbake til spørsmålet om landstrøm. Ifølge flere av de som var på talerstolen er utslippet av klimafarlige gasser fra store cruiseskip som ligger i havn tilsvarende biltrafikken i en norsk småby med mellom 4000 og 7000 biler. I tillegg er utslippet av andre miljøfarlige gasser svært store når dieselaggregatene står og durer. Samtidig er det også en betydelig støyforurensning.

Kostnadene med å tilby landstrøm, det vil si elektrisitet som alternativ til aggregatene, er imidlertid store. Havneleder Hapalahti hevdet at Bergen havn har installert landstrøm for alle typer båter, og at prisen var rundt 300 millioner kroner. Da tok han vel hardt i. Tall som Altaposten har funnet tilsier at Bergen måtte ut med mellom 100 og 140 millioner kroner for tilbudet om landstrøm.

– Hammerfest havn har et opplegg med landstrøm. Staten gjennom Enova gir tilskudd, og planlegges dette nøye kan kostnadene reduseres mye, påpekte Bech Nygård.

Flere med

Havnestyrets leder holdt imidlertid fast på at landstrøm var på dagsorden, men at en ville avvente og bruke litt tid på å finne beste praktiske løsning og finansiering.

– Det som er helt klart er at Alta havn ikke alene kan ta et sånt økonomisk ansvar. Her må flere legge penger på bordet, og ikke minst vil en realisering forutsette at kommunestyret blir med på investeringen med en vesentlig andel, var Lars Hapalahtis krav til politikerne som ville framskynde tiltaket.

Havnestyret og leder Lars Hapalahti Foto: Jarle Mjøen