– Enig i at dere har lyktes, sa en smilende Anniken Hauglie på statsrådbesøk ved slakteriet i Kautokeino.
Snudde skuta
Mandag var arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i Finnmark, og assisterende direktør Johan M. N. Buljo ved Finnmark Rein AS heftet lite med å gi henne suksesshistorien om hvordan de fra Varanger i øst til oss i vest har fått snudd omdømmeskuta for reindrift i Finnmark og reinkjøtt her fra.
– Svak synlighet i butikkene og dårlig omdømme var problemet. På det verste skulle en berømt matskribent i 2013 boikotte reinkjøtt. For en stund siden sa han offentlig at nå kunne han spise med rein samvittighet. Han skulle ha reinkjøtt på nyttårsaften, sa Buljo. Rein er reine helsekosten, sa han, og der lagrene før i tiden var skrottfulle og markedet iskaldt, er etterspørselen nå glødende. Nylig fikk de en bestilling fra Alta på 6 tonn. Reinhjerter, vel å merke.
Best i verden
Temaet for statsrådens besøk var omstilling i reindriften. For samfunnet Kautokeino lønner det seg å slakte rein, var man enige om. Finnmark Rein sysselsetter 75 personer og kan slakte og skjære ned 850 dyr om dagen, og hørte vi Buljo rett, så er de største produsent av reinkjøtt i verden. Kvaliteten er også best i verden, sa han, og ministeren sa seg imponert over vekstpotensialet da Buljo røpet at de er i ferd med å låse opp det gigantiske asiatiske markedet. Rare regler gjør at største utfordring er forbudet mot eksport av alt annet enn tørket reinkjøtt, sa Buljo.
Satte flokken i arbeid
– Asiamarkedet? Det blir saker, sa ministeren, som lovet å ta med seg sørover Buljos kritikk av den rare eksportregelen for reinkjøtt.
Alt tas vare på
Buljo sa at hos Finnmark Rein AS legger de vekt på bærekraft, på dyrevelferd og på samisk slaktekultur. Pressen ble satt på gangen da statsråden fikk omvisning i slakteriets innerste, og Buljo viste henne ei slaktelinje hvor dyrene rusles rett inn fra vinterbeite og til de evige jaktmarker. Det er bare dyrets sjel og litt kroppsvæske som går til jorden, alt annet tas vare på og brukes som mat til oss mennesker.
– Å drive dyrene denne siste gangen er trist, men en nødvendig del av syklusen, sa Isak Mathis Triumf og datteren Sara Marit Triumf. Begge er reineiere, og det var deres flokker som Anniken Hauglie og de andre drev inn på slakteriet og fulgte forbi sin siste ferd. Selv sto Isak Mathis og Sara Marit oppe på møterommet og så ned gjennom vinduet.
Historisk bra beite
– Veldig hyggelig at Hauglie er her, og ser arbeidsforholdene og hvordan dyrene har det. Det er best i verden, sa Isak Mathis og Sara Marit, som drifter på vestsiden av Kautokeino.
– Man ser at dyrene er i meget godt hold, sa Isak Mathis der han vemodig kiket ned på slaktene som en for kom ut langs linja.
– Det er lenge siden jeg husker så gode beiteforhold som dyrene har hatt nå i vinter, sa han.
– Var de dyrene to symbolske småflokker til Hauglies ære?
– Nei. Dette er ekte. Det er for å holde reintallet nede. Vi har krav å fylle, ellers blir det bot, sa Isak Mathis, som sammen med datteren nå speider framover mot vårens reinkalving, og livets syklus atter en gang.