Loppa-lege Olav Gunnar Ballo var mannen som tok tidlig kontakt med fylkesutvalgslederen i Bruer-saken. Nå er han skuffet.

Rop om hjelp

Det var tidligere Alta-lege og  tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo som tok personlig kontakt med Ingebrigtsen.

– Fra min side ble et rop om hjelp videreformidlet. Det var et konstruktivt bidrag for at Johnny Ingebrigtsen som øverste politiske leder for skolen skulle sørge for at det ble gjort tiltak, og konfliktene kunne løses før de vokste seg for store. Målet var å hindre at flere ble syke av arbeidsmiljøet. At Ingebrigtsen toet sine hender som Pontius Pilatus og fraskrev seg ethvert ansvar var selvsagt ikke bra, men når han nå fortsatt mener det var rett handling, og at han ikke ville gjort noe annerledes om han ble alarmert nok en gang, er det skremmende, sier Ballo.

Ingen ydmykhet

Han reagerer også på at hans tidligere partikamerat, en person som Ballo i sine år i SV hadde et godt personlig forhold til, framstiller dommen som nesten en halv seier for fylkeskommunen som arbeidsgiver. Ingebrigtsen sier i torsdagens sak:

– Slik jeg leser lagmannsrettens dom er den ikke entydig. Det er gjort feil på begge sider. Det er påvist illojalitet, men fylkeskommunen har gjort de største og mest graverende feilene. Samtidig har det aldri vært noen reelle muligheter for meg eller andre på politisk nivå å gripe inn.

Alta-legen har en helt annen oppfatning av dommen og mener den gir Bruer en uforbeholden oppreisning, samt at den nærmest slakter fylkeskommunen opptreden som arbeidsgiver.

– Dommen tilsier en helt annen ydmykhet enn det hovedutvalgsleder Ingebrigtsen framviser, og jeg er svært overrasket over at han ikke legger seg helt flat. Ikke minst burde han klart og tydelig beklage at han toet sine hender og ikke sørget for at det ble tatt grep. For alle som fulgte denne saken fra sidelinjen var behovet for å stoppe opp, lufte ut og finne løsninger helt åpenbart. Med fasiten i hånd ser alle, kanskje utenom Johnny Ingebrigtsen, at det ville spart fylkeskommunen for et vesentlig omdømmetap, redusert de åpenbare menneskelige belastningene til alle som var direkte implisert, samt spart fylkeskommunen for millioner av kroner.

– Roser Frp-politiker

Den tidligere stortingspolitikeren vedgår at han er kritisk til hvordan hans egne i SV og Ap har hardtert Bruer-saken.

– Det har vært fylkespolitikere, og jeg har merket meg spesielt Bengt Rune Strifeldt, som har sett at arbeidstakerne trenger noen som tar et overordnet politisk ansvar for personalpolitikken. Jeg tror mange er skuffet over at Ap og SV ukritisk har stilt seg på arbeidsgivers side, klargjør Ballo og legger til:

– For de som jobber i den videregående skolen i Finnmark må det være helt uforståelig at politikerne, og  ikke minst den som er politisk ansvarlig for elever og ansatte, ikke skal kunne gi korrektiv eller signal når de blir gjort kjent med at det er store problemer med arbeidsmiljøet. Ingebrigtsen har helt rett i at administrasjonen har fått delegert myndighet for å drive personalpolitikk, men politikerne har likevel det overordnede ansvaret. Dette vises best ved at fylkesutvalget behandlet og fattet vedtak om saken skulle ankes. Politikerne hadde et reelt valg og kunne sagt at nok er nok etter tingrettens dom.

Ikke brudd på taushetsplikt

Ingebrigtsen har hevdet at Ballo i samtalen hadde røpet taushetsbelagte opplysninger om pasientene, og at det derfor var vanskelig å gå videre med opplysningene. I dag beskriver Ballo denne påstanden som sludder.

– Jeg ga han et usminket bilde av det jeg som lege for flere pasienter hadde sett, og det inntrykket som flere av mine kolleger satt med. Pasientene våre, som hadde et arbeidsforhold på Alta videregående skole, var rett og slett blitt syke av å være i arbeidsmiljøet. Et generelt trekk var at de opplevde en fryktkultur.

Han opplyser at han ikke har vært fastlege for Bjørnar Bruer, og at de forhold han beskrev for Johnny Ingebrigtsen var basert på hva egne pasienter hadde fortalt og hva han var blitt gjort kjent med i lokalmiljøet. I tillegg beskrev han de faresignalene som kollegene hadde fanget opp hos noen av sine pasienter.

– Jeg hadde innhentet tillatelse fra pasientene mine før jeg tok kontakt med Ingebrigtsen. Ingenting av det som Johnny fikk vite var i nærheten av å være taushetsbelagte opplysninger, selv ikke uten tillatelsen fra pasientene som var gitt.