Professor emeritus ved samisk høgskole, Johan  Klemet  Kalstad, kunne forleden åpne en utstilling på bygdetunet i Kautokeino. Barnetegningene som de to nederlandske kunstnerne Elisabeth og Enno Brokke hadde samlet i Kautokeino på 1950-tallet var samlet til utstillingen.

Viktig å ta vare på

– Stor takk til museet i Kautokeino for utstillingen av barnetegninger fra 50-tallet, sier Kalstad som under åpningen fortalte hvordan tegningene var blitt til.

Ekteparet Brokke kom fra Nederland til Kautokeino i tre perioder mellom 1951 og 1955. Hun var musiker og han var billedkunstner. Den første perioden i bygda bodde de hos legen Karl Svendsen og hans kone Lise og hadde da ikke så stor omgang med folk i bygda. men dette endret seg da de den tredje perioden leide ei hytte av Lauri Keskitalo. Det heter seg at Elisabeth uttrykte stor glede over at inngangsdøra var så bred at hun fikk pianoet sitt inn.

– Det var i denne tredje perioden de orienterte seg mer mot bygda, samfunnet og skolen. Skoleungene begynte å besøke ekteparet og de fikk ungene til å tegne, detaljer fra 50-tallet, fra arbeidsliv og hverdagsliv. Utstillingen ved bygdetunet er derfor en viktig dokumentasjon av Kautokeino på denne tida, sett med barneøyne, sier Kalstad.

Kulturell fornyelse

– Elisabeth Brokke skrev ei bok på engelsk og norsk under oppholdet i Kautokeino, og det ble tatt en masse bilder, blant annet av ungene som satt og tegnet. Museet har kjøpt samlingen med tegninger og fotografier og det må de berømmes for. Det er et uhyre viktig historisk dokument som på denne måten er tatt vare på. At ekteparet også var begeistret for joik og fikk barna til å joike for seg, hører med til historien. Enkelte av foreldrene syntes ikke om dette og skolens organer ble varslet og saken ble tatt opp. På denne måten kom joikeforbudet i Kautokeino-skolen, noe jeg som er født i 1946 kan huske selv, sier Kalstad. Han legger til at Keskitalos sønn, Alf Isak som var svært musikalsk, fikk musikkopplæring hos Elisabeth Brokke, hvor han lærte seg å spille både piano og fløyte og de yngre unger beundret han for sin musikalitet.

– Da ekteparet skulle dra fra Kautokeino før Sankt Hans i 1955 ble det oppført et teaterstykke og det ble underholdt med musikk som Alf Isak Keskitalo sto for. Dette og det at ekteparet Brokke hadde samlet tegninger av nye bygninger, nye veier, folk på bulldozere, det var en slags kulturell fornyelse, sier Johan Klemet Kalstad til slutt.