Den massive medieomtalen rundt «Bruer-saken» har satt både fylkesadministrasjon og fylkespolitikere under stort press. Altaposten har på lederplass krevd at fylkeskommunen må rydde opp i rotet, mens iFinnmark har gått flere hakk lengre med krav om at hoder må rulle som følge av saken. Sistnevnte har særlig rettet søkelyset mot fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap).

En som har sluppet å få pekefingeren rettet mot seg er leder i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik. Altaposten har tidligere omtalt stemmegivingen i fylkesutvalgsmøtet der det ble avgjort at avgjørelsen fra tingretten skulle ankes.

– Jeg stemte som jeg tidligere har fortalt til Altaposten for å anke saken. Det er det ingen som har fokusert på nå i ettertid. Ingen har brydd seg om at også jeg hadde et ansvar – jeg har således gått helt klar av saken. I stedet blir enkeltpolitikere og også administrativt ansatte utsatt for en enorm, vedvarende kritikk. Det gir meg en vond smak i munnen. For jeg har også et ansvar for at saken ble anket, sier Hesjevik.

Han mener kravet om at «noen må gå» og helst så fort som mulig er en feil tilnærming til saken.

– Dette har helt klart vært en sak som burde vært løst på et mye tidligere stadium, og man gjorde ikke ting riktig da konflikten eskalerte. Det førte til at man har gått til en usaklig oppsigelse av Bjørnar Bruer, som også måtte ta en helt unødvendig merbelastning som følge av dette. Vi er alle enige i at dommen er helt klar, og at fylkeskommunen har opptrådt kritikkverdig, men nå føler jeg man er i ferd med å begå en ny urett for å rette opp en gammel urett. Det er aldri en god idé, sier Hesjevik.

Soleklar dom skapte mistanke

Han påpeker at han er pålagt taushetsplikt hva angår uttalelser som falt og «bevis» som ble fremlagt i fylkesutvalgsmøtet der ankesaken ble behandlet.

– Men dette var en sak jeg og flere med meg i fylkesutvalget ikke kjente til, annet enn det vi fikk fremlagt av juridiske vurderinger. Her ble også en vurdering fra advokaten til KS (Kommunenes Sentralforbund) lagt fram, denne KS-advokaten stusset veldig over tingrettsdommen, forteller Hesjevik.

Dette samt diskusjonene i fylkesutvalgsmøtet dannet grunnlaget for avstemmingen.

– Jeg og Lise Svenning fristilte hverandre, jeg stemte for å anke, hun stemte imot. Dette gjorde jeg uten noen som helst personlig agenda. Jeg valgte å følge administrasjonens innstilling, og registrerte at andre stemte som meg, sier Hesjevik, før han fortsetter:

– Og her kommer vi til noe av poenget. Verken politikerne eller administrasjonen har, meg bekjent, hatt noen personlig gevinst av å gå inn for å anke. Det kan selvfølgelig være at det har gått prestisje i saken for noen, uten at jeg kan si det for sikkert, men i det store og hele har man endt med å opptre slik fordi man bryr seg om arbeidsplassen sin. Ønsket har vært å gjøre dette på en riktig måte, og å få riktig resultat. Slik ble det ikke, man gjorde feil som fikk alvorlige konsekvenser. Det må vi nå evaluere, er dette en del av en kultur eller var det et stort «arbeidsuhell». Men vi må også spørre oss hvor intens jakten etter hoder skal være. For man risikerer å begå en ny stor feil her, advarer Hesjevik.

– Og, om det er slik at man skal fortsette jakten på hoder, så ønsker jeg at også mitt hode blir en del av denne dansen. For det føles helt feil at jeg skal «slippe unna» mens andre må ta støyten.

– Har tatt lite lærdom av dommen

– Men om det ikke er enkeltpersoner som har hatt noen muligheter for personlig vinning, så har noe gått veldig galt – og hele organisasjonen Finnmark fylkeskommune endte opp med å feile. Hva tenker du om at dette kunne skje?

– Det må vi finne ut av og løse, men da må vi gjøre det på riktig måte denne gangen. Skal man løse en konflikt for hastig og brutalt og på feile premisser, så begår man fort verre feil selv. Det virker som at man dessverre har tatt utrolig lite lærdom av Bruer-saken, når man vil ha folk sparket tross at man har rettssaken så friskt i minne – en rettssak der fylkeskommunen ble straffet for å ha gått altfor fort fram. Vi kan ikke starte denne prosessen med å utøve mer straff. Det var her det gikk for fort ved forrige korsvei. Kanskje mener aviskommentatorer og folk flest at «de får straff som fortjent», de man mener er ansvarlige for dette. Men vi skal huske at de som nå rammes har familier, venner og er en del av et system som også rammes av dette.

– Hvorfor går du ut med dette nå?

– Jeg er i den heldige situasjonen at jeg ikke har noen agenda. Jeg vinner ingenting politisk på dette, og har ikke vært utsatt for noen belastning som gjør at jeg føler at jeg må forsvare meg selv. Men jeg har hatt en rolle i saken, på et tidspunkt tok jeg en avgjørelse jeg mente var riktig, som viste seg å være feil.

– Samtidig har det ikke manglet på advarsler. Burde ikke tingrettsdommen i seg selv vært et varsku?

– Det var en veldig vanskelig vurdering. Og mye er taushetsbelagt, dermed er det vanskelig for meg å fortelle alt som førte til at jeg stemte som jeg gjorde.